bukseløs på legevakten

Jeg regner med at dette ikke kvalifiseres til clickbait når overskriften faktisk er reell…? Haha.

Ja… Her endte jeg i går kveld. Plutselig satt jeg med buksene nede hos legevakten rett før midnatt. Hvis dere følger meg på Snapchat fikk dere kanskje med dere at jeg ble stukket av en HUMLE av alle verdens ting for to dager siden. Det gjorde skikkelig vondt akkurat da, men jeg tenkte ikke noe mer over det. Plutselig begynner jeg å bli rød og hovne opp, men jeg reagerer sterkt på stikk fra insekt generelt (bare sjekk hvordan ét vanlig myggsitkk på meg blir HER), så jeg antok at det ville gå over slik det alltid gjør. Etterhvert begynner det og spre seg og HALVE låret mitt er rødt og hovent. Igjen tenker jeg… Det går nok over. Jeg stikker og løper litt, jeg. Etter å ha sendt bilde til mamma får beskjed jeg om å dra til legevakten i tilfelle det er betent, 

Så der satt jeg, da.

Damn, det er ganske svært område? Jeg fikk ikke frem på bilde hvor hoven og hard huden var.

Heldigvis var det ikke alvorlig, bare en veldig sterk reaksjon. Jeg har fått Eurax og det har allerede blitt bedre! Gleder meg fortsatt til sommer, selv om det betyr mygg og kløe til månen og tilbake. Haha. Jaaaa ja! Kunne vært mye verre 🙂

hvordan starte uka?

sett på Always On My Mind av Elvis – lag en kopp kaffe – ha mobilen på lydløs (ikke sjekk varslene med en gang du våkner… la mobilen ligge litt) – ta deg tiden til å lage en deilig frokost som gjør deg mett og full av energi i flere timer

Jeg liker å ha morgenen for meg selv. Derfor lar jeg mobilen ligge litt… For som oftest er det ingenting som haster. Right? La morgentimene være dine. Jeg føler i alle fall at jeg får sinnsykt mye igjen for det. Resten av dagen flyter liksom litt mer, når du har fått litt tid for deg selv på starten av dagen.

Jeg elsker de store vinduene på rommet mitt. Kom forresten på at jeg ikke egentlig er ferdig å innrede rommet mitt!! Enn så lenge bruker jeg de store skuffene under sengen min til oppbevaring, men det begynner å bli litt trangt. Og ikke minst upraktisk. Så det store spørsmålet er: orker jeg å dra til IKEA og kjøpe PAX-skap (igjen), og montere det (igjen)? JA. Jeg må bare. Jeg burde benytte meg av den høye takhøyden på rommet mitt. Det kommer til å bli SÅ fint!

Good morning sunny Monday! Jeg våkner som vanlig med et skikkelig positivt sinn mandags morgen… Det har nok mye med å gjøre at jeg liker livet for tiden. Det er mange gleder i hverdagen min. Note to self: nyt det. Nyyyyyt.

I dag har jeg faktisk sminket meg for første gang på sikkert en uke. Det føltes skikkelig annerldes, haha! Baaam, plutselig var jeg veldig glam. Her er den nye genseren min fra Acne, forresten. Suuuperdigg. Jeg bor i den, haha…

Nå har jeg kommet meg til Kaffebrenneriet og sitter i solen blant folkemengden med en stor kopp påskekaffe. Jeg elsker å sitte alene blant andre mennesker mens musikken fra øreproppene synger inn i ørene mine og tanken mine flyter uten at jeg trenger å prate med noen. Haha, Gud så glad jeg er i å være alene. Jeg tror nesten det bare blir “verre” med tiden. Jeg VIL så gjerne være den vennen du kan henge med en hel dag, men jeg sliter med å slappe helt av. Jeg sliter skikkelig med det, faktisk. Så dere? Akkurat det er noe jeg har tenkt å jobbe med fremover. Øve meg på selv som person i selskap med andre mennesker.

ikke misforstå meg

Jeg fikk en del reaksjoner i innlegget en setning som forandret livet mitt. Det var tydelig at mange ikke var enige i setningen min om at alt er nøytralt, og at du selv bestemmer om det skal ha en positiv eller negativ vending. Så KLART er det forferdelig at folk dør av kreft, for å ta et eksempel. Jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg hvordan i all verden det må være å miste et familiemedlem… eller en venn. Seriøst, jeg hyller dere som har gått og går gjennom det. En dag er jeg der sikkert selv, og det kommer til å skjære hjertet mitt i tusen biter. Og jeg kommer til å sørge. Være lei meg. Gråte. Føle på den verste av den verste smerten. MEN. Skal man la livet bli ødelagt? Livet forandrer seg så klart drastisk når et dødsfall skjer, men etterhvert man må jo prøve å gjøre det beste ut av det. Du kan velge om du vil ligge under dyna og gråte de neste 10 årene, eller om du skal prøve å gjøre noe positivt ut av det. Lage en låt, slik som Lukas Graham gjorde, for eksempel? Skrive en bok? Sette mer pris på de menneskene du har i livet ditt? Poenget mitt var at mener det er et fint mantra å følge. Å ta en positiv vending ut av enhver situasjon. Kanskje ikke alle er enige, men jeg synes det er dumt og bortkastet at man skal la kjipe ting og tragedier i livet være en unnskyldning for å la sitt eget liv gå i grus. Fæle ting skjer, og det suger. Livet kan være forferdelig, grusomt vondt av og til. Men vi må jo bare prøve å gjøre det beste ut av det, right? Jeg vet at det garantert ligger masse smerte i de kommende 60-70 årene mine å leve som bare VENTER på meg, men jeg fant en trygghet i det Lukas sa… At enhver situasjon er nøytral og at man kommer langt ved å velge den positive veien.

tenk så ufattelig små vi er

the sky is so tragically beautiful…

a graveyard of stars

Finally Sunday…. No hangover. Just a big smile, lots of coffee and books.

Om du vil ha et bokstips; kjøp denne. The Book of Symbols. Det er boken som tar for seg alle verdens symbol – SÅ sinnsykt spennende og nyttig å lese. Jeg begynte å lese om stjernene da jeg satt på trikken på vei til Frogner i dag morges, og det fikk meg til å tenke på hvor stort universet er. Hvor symmetrisk, presist og sammenhengende alt er. Visste dere at det som skyldes solformørkelse er at sola er 400 ganger større i diameter enn månen, og når solformørkelsen oppstår, er sola 400 ganger lenger borte fra jorda enn månen? DET er presist, det. Damn. Jeg husker da jeg var yngre og lekte Spark på boks (haha, pleide dere også det??) på sommerkveldene med guttene i nabolaget mitt. Vi pleide å legge oss ned i gresset og se opp på stjernene da vi var ferdige. Det var som om jeg forlot jordkloden i et par minutter da jeg så på universet over meg. Stjernene som prydet himmelen over meg ga meg en skikkelig vakker følelse innvendig, en følelse jeg ikke klarte å forklare da jeg var 10 år. Heller ikke nå, som 20-åring. Det er bare vakkert, tvers gjennom. Plutselig innser man hvor liten man er. Å leve i 90 år er seriøst ingenting i forhold til hvor lenge jeg skal ligge i graven. Tenk det. Uendelig… For ja, hva søren er da uendelig? Jeg HAR så lyst at noen skal finne et svar på det, men det finnes ikke. Det bare er… uendelig. Evig. Jeg kan tenke meg helt ør på dette om kveldene. Alt jeg vet, er at 90 år på denne jorden er utrolig lite satt i et større perspektiv, og at det får meg til å innse hvor viktig det er at jeg bruker tiden min riktig. 

Time is ticking, honey. Jeg må ut og oppleve alle de fine inntrykkene og følelsene som finnes der ute, før det er for sent.

Jeg sørger alltid for å få meg vindusplass på kafé. Akkurat nå er denne søte hunden utsikten min. Awwwwiii!

Jeg kan ikke huske sist jeg dykket i sminkemappa mi. Og deilig er det. Herrefred så mye tid jeg sparer. Det går i perioder, da. Plutselig er jeg tilbake med red lips og liner. Balance! Akkurat nå er det bare så digg vær ute at jeg har lyst å få fregner og kunne gnikke meg i ansiktet.

hvor ble det av den sprudlende førde-kristine?

Pjuuuh! Da var det lørdags kveld… Endelig. Jeg ligger nærmest paddeflat i sofaen i bare truse og den nye ullgenseren min fra Acne. (Fant ut at de er en Acne Archieve-butikk her på Løkka med bare nedsatte varer, helt genialt!!) Ah dere, i kveld skal jeg KUN være hjemme, vaske leiligheten, pleie meg selv og lade opp til ny uke. Halleluja, så deilig det skal bli. Først må jeg en tur på butikken for å pante flasker og kjøpe mer Pepsi, haha. I leiligheten jeg bor i er det nemlig ingen oppbevaringsrom, så det betyr at alle flaskene ligger fordelt i poser i stua. Lite fint – så jeg har prosjekt bli-kvitt-disse-fortløpende nå. Anyway! For en uke. Jeg er helt utslitt. På en bra måte.

Jeg fikk en kommentar i dag om at jeg ser så sinnsykt utslitt ut for tiden og at vedkommende savner den glade, sprudlende Førde-Kristine (som jeg for øvrig ser har blitt et diskusjonstema ser jeg). For det første, tusen takk for at du bryr deg ♥ Jeg forstår hva du mener, for ja, jeg ser kanskje sinnsykt sliten ut for tiden. Det har aldri skjedd så mye i livet mitt. Jeg har aldri hatt så mye jobb, jeg har aldri hatt så mange møter, jeg har aldri møtt så mange nye ansikter, jeg har aldri gjort så mye i løpet av en dag som jeg gjør nå for tiden. Og jeg elsker det. Herregud, virkelig. Det er ingenting i livet mitt jeg setter høyere enn jobben min og alt den lar meg gjøre. Kalenderen min er full og jeg har seriøst ikke kjedet meg på flere måneder. Hah. Prisen av det, er at man kan bli litt (ganske) sliten inni mellom. Sånn som i dag. Men hey, det går helt fint. Jeg klager ikke! I stedet drikker jeg 2 liter P-Max på en kveld, hører på John Mayer og sprader rundt i undertøyet mitt. Og så legger jeg meg tidlig 🙂

Førde-Kristine…. Kanskje hun virket mer sprudlende, men skal jeg være ærlig? Jeg er mer sprudlende nå, selv om bloggen min kanskje er blitt bredere og dermed mørkere. Jeg vil vise hele meg. For jeg er ikke bare tjo og hei, langt ifra. Det er ikke du heller. Ingen er det. Jeg håper ikke dere blir skuffet over meg, skuffet over at jeg ikke er den bestandig glade jenta som jeg virket som på bloggen for et år siden. På samme måte som deg har jeg også mine mørke sider, men vet dere hva? Den egenskapen jeg elsker aller mest med meg selv er at jeg stort sett har en skikkelig positiv innstilling til alt. Du vil aldri høre meg klage på en fjelltur. Isåfall med en humoristisk tone, eller med en positiv twist, haha. Apropos, så digger jeg Marna i Bloggerne, for hun er akkurat slik. Hun har en skikkelig morsom og positiv vinklet måte å klage på, så det blir aldri utmattende å høre på.

Uff, dette ble rotete. Mange tanker i dag. Jeg satt i folkemengden utenfor Kaffebrenneriet nederst på Løkka i dag og hadde tårer langs kinnene mine, fordi jeg er så full av følelser, tanker og meninger. Solen tørket dem heldigvis bort. Haha. 

Og det er nettopp derfor jeg ikke vil at dere skal idyllisere “Førde-Kristine”. For veldig ofte hadde jeg omtrent ingen følelser i meg… Jeg var tom. Fullstendig tom og likegyldig.

Nåååå skal jeg på butikken og fylle opp Pepsi Max-lageret!! Håper dere får en NYDELIG lørdag, hvor enn dere befinner dere!

å få noe ut av dagen

For noen vakre mennesker!


 

I love leather jackets too much…

Klein og sliten etter gårdagens festligheter hindret ikke meg og Fabian i å komme oss ut av døren og få noe ut av dagen i går. Jeg husker da jeg hadde skolearbeid opp til ørene 3. klasse videregående, og alt jeg ønsket… alt jeg ønsket var en søndag off, hvor jeg kunne slappe av med Netflix og senkede skuldre hele dagen. Jeg innså fort at de dagene jeg hadde mulighet til å gjøre nettopp dette, så kjedet jeg meg jo ihjel. Ikke misforstå meg, jeg har veldig stor behov for å slappe av, gjerne alene, men ikke en hel dag, bare. Så i går var vi på Boda Skin for å prøve noen jakker. Tross regnet var det digg å komme seg ut i Oslos gater! Boda Skin er i byen i dag og i morgen på Thon Hotel Panorama om dere ønsker å prøve en jakke før dere eventuelt kjøper. Et lite tips til dere! 🙂

Nå sitter jeg på Kaffebrenneriet og tar en kaffe mens jeg kikker på Grünerløkka utenfor vinduet mitt. Tenk at det er 1. april i dag, allerede! Neste måned er det MAI???!!! Hallelujaaaaahhhh!