flytte sammen?

Hiv o’ hoi, det er mange forandringer som skjer om dagen. I kveld skal jeg hjelpe Fabian å flytte inn i en ny leilighet, faktisk. Til dere som spør om vi ikke har tenkt å flytte sammen: jo, vi har snakket mye om det. Greia er at vi har lyst å finne et sted sammen. Jeg ringte rådgiveren min i banken i går for å se på muligheter med lån, WEEEE. Så vi får se hva som skjer når leiekontrakten min går ut i desember. Herregud, jeg burde jo bare kjøpe… Det er kanskje mer arbeid å starten, men definitivt verdt det i lengden. Enn så lenge koser jeg meg i leiligheten på Løkka, med min soon-to-be-roomate. Jeg og Daniel skal bo her ut året og det skal jeg virkelig nyte 🙂 Jeg synes fortsatt det er kjempekoselig å kunne “dra på besøk til kjæresten”, om dere skjønner hva jeg mener? Det er sikkert dødskoselig å bo sammen, vi har jo fått testet det ut i en liten periode nå, men jeg er redd for at gnisten skal forsvinne om vi flytter inn sammen så tidlig. Ikke at jeg tror den hadde gjort det, for det handler jo om hva man gjør det til selv, men jeg vil bare vente til det rette tidspunktet. Og så vil jeg (eller vi, haha) at vi skal finne et sted sammen 🙂

So that’s what up!

Akkurat nå sitter jeg på Parkteateret og ser ut av vinduet. Plutselig pøsregner det, plutselig skinner sola mer enn aldri før. Føles ut som jeg er tilbake på Vestlandet igjen. Det skal jeg faktisk om et par dager, bare. Jeg måtte ringe mamma og be henne sende noen turklær til Oslo i posten, da jeg innså at jeg glemte å ta det med meg da jeg flyttet. Så det eneste som mangler nå er noen solide tursko, og så er jeg glad for å innta Ørsta/Volda sine fjell. Hoooooy, som jeg gleder meg! To dager på fjellet? Gjett om det blir godt for kropp og sjel, dere. Komme seg litt ut av byen og fylle lungene med den reneste fjelluft du kan tenke deg. Og så blir det godt å komme seg tilbake til den delen av Norge hvor jeg faktisk hører hjemme, selv om det ikke er helt hjemme. Oh, I miss my family.

Heldigvis skal jeg møte broren min etterpå! Vi har hatt en litt dårlig tone de siste ukene, haha. Sta som esel begge to, dårlig kombinasjon. Men så kom jeg over en ALTFOR morsom video på Facebook i går som jeg bare måtte tagge Håkon i, så da ble vi brått best friends igjen. Haha, errrrre mulig. Vi har hatt det sånn hele oppveksten, altså. Alltid vært utrolig gode venner, men når vi krangler, så krangler vi ordentlig. Slik alle andre søsken gjør, I guess?


 

min redning fra mental breakdowns

Herregud, i går var en så fin dag, alt gled avgårde og jeg hadde det bare fantastisk. Det å henge opp klær var en glede, liksom. Min nye roomie kom innom med siste lass i går, og jeg er så sinnsykt gira på alt fremover – og jeg gleder meg til dere kan bli kjent med Daniel. Han kom inn i leiligheten i går og spredde SÅ mye god energi, jeg kan nesten ikke tro at vi skal bo sammen. Det er ikke ofte jeg kjenner på den gleden hvor man hopper i ekstase, men det gjorde jeg i går, haha. 

Jeg og Fabian avsluttet kvelden med druer og snacks mens vi så Africa (SYKT fett program, du får se så utrolig mye fint i dyreriket som de fleste ikke engang vet om – i tillegg er det mediterende), før vi la oss og sov til vi våknet av oss selv. I dag har bare alt gått galt. Disse “mental breakdownsene” mine kommer helt ut av det blå, som om det ligger underliggende stress i meg som jeg ikke har vært klar over. Plutselig renner det over. Det begynner med noe så lite av at jeg ikke får til å gå på do. Og ja, mest sannsynlig fordi jeg stresser sånn. Men det er grusomt, helt grusomt. Og så begynner det: alle meldingene jeg skulle svart på, den fulle mailboksen min som venter på meg, alle avtalene jeg har, bloggen som burde vært oppdatert for en dag siden, kommentarene som burde vært besvart fordi det fortjener dere, ALT. Jeg er vant til å være alene når jeg blir slik, mest fordi jeg blir helt umulig å ha med å gjøre. På samme tid tror jeg det er bra for meg å øve meg på å ha mennesker rundt meg “in the heat of the moment”. Jeg bare la meg inn i armene til Fabian og gråt. Gråt, gråt og gråt. Helt ut av det blå. Jeg har aldri vært så lykkelig som jeg er om dagen, men jeg har fortsatt dårlige dager. Og det er OK, for det er livet. Forskjellen denne gangen er at jeg klarte å åpne meg helt. Jeg fortalte ikke halve historien. Jeg fortalte alt. Uten å være for alvorlig, så bærer jeg på litt av hvert som ingen vet, for slik har jeg alltid vært – hemmelighetsfull. Men så snakket jeg bare helt fra hjertet, og det føltes så godt. Det skal jeg gjøre for dere også en dag. 

HVA GJØR DU NÅR DU MISTER KONTROLLEN OVER DEG SELV?

Get your ass to the gym. Haha, cheezy som bare det, men det slår aldri i verden feil. Kom deg til gymmet og få blodet til å strømme og svetten til å renne. Nå føler jeg meg plutselig hundre ganger bedre, og jeg ser tilbake på den lille boblen i dag tidlig og ler for meg selv. Det er bare livet, kjære Kristine. Jeg har det så jævlig fint, men det er viktig med de dårlige dagene også, de dagene som får deg til å innse hvor vakker tilværelsen din faktisk er.

Denne klatreveggen er seriøst noe av det gøyeste jeg vet. Den er elektrisk, så du bare klatrer og klatrer i evigheter. SÅ gøy. Og ikke minst slitsomt.

Jeg fått time hos magespesialist om to uker! Jeg fikk egentlig time i NOVEMBER (!!!???), men jeg klarte å fikse en litt tidligere. Så alt ordner seg. Det vet jeg.

I morgen er det fest og moro med Vixen, kanskje Bloggerne blir med å filme også. Åh, ting skjer. Jeg tror dere kommer til å elske sesongen som kommer på TV2 Livsstil til høsten. Herregud, jeg gruer meg nesten litt. Men mest av alt gleder jeg meg.

på konsultasjon hos plastisk kirurg

braletten er fra NA-KD

koden “kristineullebo” gir dere 20% på hele nettsiden

Her kommer noen flere bilder fra gårsdagens antrekk! Hah, det var latterlig deilig å sykle gatelangs mot sentrum i denne antrekket. Blafrende hår og tjo og hei. Hatten litt på halv tolv. Jeg hadde nesten (nesten!) glemt hvor digg det var å sykle.

“For mye nesebor” fikk jeg kommentar om i går. Vet du hva? Noooope! Jeg elsker neseborene og nesen min generelt, tror kanskje det er blitt mitt favoritt-trekk i ansiktet. Dere aner ikke hvor mye kompleks jeg hadde for den før. Neseborene var for store og skjeve (jeg lot meg ta meg nær av kommentarene som ramlet inn, så klart), størrelsen var for stor og det var for mye “hoppbakke” i profil. Haha, nå elsker jeg den hoppbakken. Den lille tuppen der som gjør meg til akkurat meg. Og merkelig med det – profilen min er det jeg har fått mest kompliment for opp gjennom tidene mine, spesielt når jeg har vært på shoot med fotograf. Tenk om jeg hadde falt i fella og operert den. Og skal jeg være helt ærlig med dere? For det vil jeg. Jeg var faktisk på konsultasjon hos en klinikk for et halvt års tid siden. Herregud, som jeg skammet meg, jeg turte ikke si det til en eneste sjel. Og da jeg satt meg i den stolen med kirurgen fremfor meg, følte jeg meg så utrolig, utrolig smålig. “Hva er det du vil fikse på?” spurte han og så på meg, og jeg ble egentlig bare helt tom for ord. Ja, for hva faen var det jeg ville fikse på? Tynnere nesetupp? For hvem? Meg selv? Selvbildet mitt? Menneskene rundt meg? Hva vil mamma og pappa si? Hvordan skulle jeg fortelle det på bloggen? La oss bare si at jeg ble sittende i den stolen i maks 5 minutter, før jeg unnskyldte meg og sa at det var teit av meg å komme. Kanskje det ikke faller i smak for alle at jeg er så ærlig og skriver dette, men jeg håper det kanskje kan hjelpe noen som har vært i samme baner som meg. For du skal vite, at det går an å være obsessed med en sånn greie – og legge det fra seg. Det er ikke “no way back” med mindre du gjør det til det. Slutt å søke opp før/etter-bilder av neser, ikke les forum på nett om hvilke klinikker som er best. Legg det fra deg. Dra og tren så svetten renner, lær deg å lage en ny matrett som du kan imponere en du er glad i, les en bok i en sjanger du aldri har lest før, dans med venner i parken etter midnatt, ta ansiktsmaske, ha sex med sexy undertøy, kjøp den veska du har siklet etter så lenge, ring en gammel venninne og ta opp kontakten, dyrk hobbyene dine – det er SÅ mye annet du kan gjøre enn å legge deg på operasjonsbordet og skjære og sy nesen din til den er ugjenkjennelig.

Så klart, gjør hva du vil. Men om du sitter med en sånn litt ydmyk og litt ekkel følelse inni deg når du oppsøker plastiske operasjoner håper jeg kanskje jeg kan hjelpe deg til rett spor. Jeg respekterer folk som velger å gjøre noe med utseendet sitt – for det er helt opp til hver enkelt og ingen burde dømme noen sånn egentlig, men jeg vet i alle fall at JEG følte meg utrolig, utrolig ynkelig der jeg satt i stolen på Aleris.

Herregud, NÅ har jeg mista det helt, tenkte jeg. Jeg kan faen ikke komme hjem til jul med ny nese.

Så, om jeg føler meg litt “mindre pen” en dag, så tar jeg heller på meg rød leppestift. Eller så farger jeg brynene. Eller så bare jeg hopper i bikinien for å få litt mer farge og litt flere fregner.

jeg som hatet hatt før

Dagens outfit 🙂

I dag ville jeg kjøre en annen stil, hehe! Jeg låner Fabian sin hatt, dere ser ikke så godt her på bildet men den har fjær rundt hele, sykt fet. For ikke lenge siden var hatt det verste hodeplagget jeg kunne tatt på meg, jeg følte meg SÅ ukomfortabel i det. Husker bestevenninna mi gikk med det på skolen, og selv om hun så smashing ut i den var det å skulle gå med det selv så langt utenfor min egen komfortsone at dere aner ikke. Vel, her er jeg. Med hatt på hodet. Jeg skal til byen og møte Daniel for en kaffe nå, og så får jeg besøk av Vero senere, vi skal lage pizzzzza <3 Vurderer bysykkel til byen, men er usikker på om hatten vil holde seg fast?! Haha.

Livet er fiiiint. Jeg må kjøpe meg en ny SPF50 for ansiktet, den jeg kjøpte her for ikke lenge siden gikk tom. Igjen; jeg anbefaler Elizabeth Arden sin sun block. Over alt på jord. Den er SÅ bra! Ikke glem å smøre dere, folkens. Heller ikke på brystet. Jeg fikk faktisk nettopp det tipset for noen dager siden; alltid smør deg med SPF50 på brystet. Så slipper du å se skrukkete ut der når du er 40 🙂

slik løper jeg trappe-intervall!

Okey, i dag skal jeg fortelle dere alt om hvordan jeg løper trappe-intervall. Det er nemlig ganske enkelt! Skikkelig slitsomt, men veldig effektivt, og for meg passer det helt perfekt ettersom jeg ikke er så glad i å bruke altfor lang tid på øktene mine. Jeg har løpt i trapper i årevis, og jeg er så glad for at jeg har funnet tilbake til denne gleden igjen. Det er en veldig eksplosiv trening og gir deg SÅ mye overskudd, energi og godt humør. Ta med en venninne og kjenn på treningsgleden samen!

FINN EN TRAPP I NÆRHETEN AV HVOR DU BOR, HELST MED LITT LENGDE

20 RUNDER I DENNE TRAPPEN

Dette er en av mine favoritt-trapper. Den er ikke så veldig bratt, men den har helt perfekt lengde 🙂 Her løp jeg først 10 runder, men så innså jeg at jeg kan presse meg selv mye mer, så nå løper jeg 20 runder. Så greia er: jeg løper opp så fort jeg kan, og så går jeg rolig ned igjen for å få pulsen ned. Når jeg er nede ved start igjen, starter jeg å løpe på ny runde så og si med en gang.

5 RUNDER I DENNE TRAPPEN

Og så! På Vulkan (rett ved Mathallen) ligger denne trappen rett ved siden av den jeg bruker å løpe i, og denne er mye kortere med store trappetrinn. Egentlig er det vel et sittested, haha. Her løper jeg i alle fall 5 runder etterpå, bare for å gi det ekstra jernet og kjenne melkesyren virkelig ta tak i meg.

FINITO

I tillegg er det utrolig fint her, det hjelper virkelig på ♥ Etter hvert som jeg løper mer og mer her, kommer jeg nok til å øke antall runder. Det er slik man utvikler seg og blir bedre. Når det gjelder din trening må du bare se an ut ifra din egen form + lengde/hvor bratt trappen er, men her har dere en pekepinn på hvordan jeg gjør det i alle fall, jeg håper det kan være til hjelp 🙂

elsker du meg?

Denne sangen MÅ dere høre! En helt annen sjanger enn hva jeg bruker å høre på, men fy søren, så vakker, deilig og rolig å høre på:

Midnight in Harlem – Tedeschi Trucks Band

Haha, når du IKKE får nok. Av verken han eller bilder… kniiiis <3 Må si at han takler blogg-kjæresten sin veldig godt, sånn utenom på disse bildene da, haha. Åh, i går var en sånn dag jeg savner allerede. Det var en så tvers gjennom fin dag, bare. Da solen var på vei ned og jeg satte på den sangen over, fikk jeg en følelse av at alle brikkene var på plass.

“Elsker du meg?” hører jeg bak meg.

Hårene mine reiser seg. Hjertet hopper. Frysningene sprer seg i hele kroppen. Jeg snur meg og smiler, og sier det jeg ikke har turt å si ordentlig enda. Ja, jo.. Jeg har sagt det, men ikke så rent, ikke på den måten. Herregud, jeg var vel bare livredd. For når du elsker noen, elsker du dem for alltid. Tror ikke dere også det? Kanskje man ender opp med å elske et annet menneske, men på en annen måte. Det ene utelukker ikke det andre. Man kan elske flere mennesker, bare på forskjellige vis. Tror jeg. Hva vet vel jeg… Dette er den første gutten i mitt liv jeg har sagt de tre ordene til. Som en venn av meg sa: “Jeg fikk hjertet mitt knust, og jeg er forelsket på nytt, i et annet mennske. Hjertet mitt ble ikke reparert, men det føles som jeg fikk et nytt et”. Det sang så fint i ørene mine. Så skjørt, så vakkert.

Ohh, jeg ble litt fanget inni denne bloggposten nå. Shit, det er litt skummelt å være så ærlig. Guuud, hva er det jeg driver med. Det er bare ærlige ord… Hvorfor skal det være så skummelt egentlig? Kjenn på de gode følelsene dine, kjenn på dem hardt. Og godt.

Pjuh. Jeg føler meg lett i kroppen i dag, så jeg skal faktisk ut på min 2. treningsøkt. Aner ikke hva jeg skal gjøre, men joggeskoene skal i alle fall på. Kanskje jeg bare jogger litt rundt her på Løkka.

sommer og forandringer

Hei hååå! Det gikk fort! En og en halv time brukte vi på å flytte alle eskene til Daniel (my new roomie) fra Frogner til Løkka. Vi slang alt inn i Range Roveren til Marte, og med 6 hender gikk det fort som fy, jo. Etterpå tok en kaffe og satt på Løkka for å puste ut. Hah, å flytte er et pes, men likevel så utrolig deilig også. Forandringer. Det er bra for oss mennesker. Og dere – jeg lover mange videoblogger fra meg og Daniel!! Han er instruktør på Elixia, så vi tenkte å lage noen kule treningsvideoer sammen. Dette blir gøøøøy!

Og tiden fremover kommer det masse sunne mat-tips også. ROP ut om det er noe spesielt dere ønsker! Jeg bestilte nettopp smoothie-maskinen jeg har siklet etter lenge, gleder meg ihjeeel til den kommer, her skal det juices og smoothes i hele sommer 🙂

Denne skjorten er fra Zara forresten, siden så mange har spurt meg ♥

Jeg kjøpte den fineste ananasen i går! Planen var egentlig å lage alkoholfri Piña Colada, men den var så nydelig at jeg bestemte meg heller spare den inntil videre. Fy søren, så deilig med edruhelg forresten. Jeg og Fabian dro ut i kveldssolen med det nye skateboardet mitt i går for å kjøpe hver vår grandis på butikken, og så dro vi hjem og så skrekkfilm i senga til vi sovnet ganske tidlig. Det var INGEN andre steder jeg kunne tenkt meg å være der vi satt. Ahh. Og i dag føler jeg meg fantastisk, så fantastisk at vi hadde en killer-økt i trappene. 27 reps! Første gangen kjørte jeg kun 10… Haha. Det er dødsdigg at jeg merker den gode formen min er på vei tilbake. INGENTING er bedre!

flyttedag

Hei og happy Sunday! Jeg kom nettopp hjem etter en deilig morgenøkt i trappene, og nå skal jeg dra til Frogner for å hjelpe min nye roomie å flytte inn esker hos meg. Weee! Jeg rekker kun å titte innom kjapt nå, men vi snakkes mer senere i dag 🙂 Følg med på Snapchat @ kristineul for å følge meg!

hva skjer oslo

OSLO? Hva skjer? Heeeelt sydenland, jo! Syden er ikke innafor å si når man er 20 år gammel, jeg vet… Beklager. Men wow, for en dag. Vi våknet ganske tidlig etter en altfor sen kveld, men sola stod så sterkt på himmelen at det rett og slett ikke var noe annet valg enn å sprette opp av sengen. Så, det var det vi gjorde. Vi spiste en fresh frokost sammen mens vi pratet om skikkelig fine ting… Jeg vet ikke, det bare var så godt å prate sammen igjen. Etter et par dager borte fra hverandre.

Resten av dagen har vi brukt i bakgården hvor vi pratet hull i hodet på hverandre enda mer mens vi solte oss. Vi er så knoll og tott, haha. Dagen har egentlig bare seilt avgårde i et behagelig tempo, det eneste som har vært kjipt er at jeg har fått skikkelig vondt i magen igjen, MEN jeg prøver å ikke fokusere så mye på det, for da blir det bare verre. Mange mageproblem kommer til og med av stress og overtenking, så jeg må prøve å ikke falle i den fella selv. Det har vært en stråååålende dag, i alle fall. Ingen planer, null bekymringer (nesten), bare… nyting av livet.

HVOR digg er ikke kjæresten min ♥ Sikle sikle sikle…

Nå skal vi ture avgårde til butikken for å finne ut hva vi skal lage til middag. Deilig lørdagskveld! Xx

hvordan endte jeg her

Plutselig sitter jeg under et grønt tre og stekende sol, blant rosa planter og lekende barn, med kjæresten min. Han spiller gitar, jeg blogger. Haha, hvordan skjedde alt dette… Sommeren, som jeg vanligvis har tilbragt i landlige omgivelser på Vestlandet, ble plutselig byttet ut med parker, bygårder og helt nye mennesker. Og en kjæreste. Alle somrene jeg og broren min satt i bilen med solnedgangen fremfor oss på vei til Bunnpris for å kjøpe godteri er borte. Trist og vakkert på tenke på på samme tid. Av og til klarer jeg faktisk å kjenne på akkurat den følelsen jeg hadde, som om jeg kan gå tilbake i tid. Men bare i noen få sekunder. Så forsvinner den, og jeg våkner. Her er jeg.

Og det føles bra. Oufff, jeg stresset noe voldsomt i dag tidlig. Jeg må stresse ned. På ekte. Jeg må gå inn for det, ikke bare skrive det til dere og tro at det fikser seg av seg selv. Vel, etter litt yoga sitter jeg ute med senkede skuldre og innser at livet ikke er så stressende som jeg bestandig skal ha det til. Gitarklitring i bakgrunnen og smilende naboer som går forbi med badehåndkle under armen får meg til å puste inn og ut og innse hvor lekent, vakkert og enkelt livet er om du bare åpner øynene og får fokuset bort fra telefonen.

Litt snacks fra dagens frokost. Røkt laks på knekkebrød med majones er altfor digg, prøv det ut. Om dere spiser fisk, så klart. Jeg skulle gjerne kuttet ut fisk også, men jeg er ikke helt der enda. Jeg er så sulten for tiden siden jeg trener så mye, og da holder det ikke bare med egg.