i går kveld

Daniel, kjære Daniel. I går fant han frem denne kjolen fra Ganni som han egentlig skulle gi i bursdagsgave til søsteren sin. “På med denne, jeg bestiller en Uber og så drar vi på fest” fikk jeg beskjed om. Vi dro på H&M Loves Music-festivalen, hvor vi først fikk servert middag – etterfulgt av konsert og moro. Det var så hyggelig. Jeg orket ikke tanken på sminke engang, men hvem bryr seg? Røde lepper, en fin kjole og noen klassiske heels er alt som skal til for at jeg føler meg bra, egentlig. I 10-tiden var jeg hjemme igjen, og det passet meg helt perfekt. Grændis-rester og boken jeg leser for tiden ventet på meg. Ah. Det var digg, det. Jeg har spist Grandiosa 3 dager på rad kom jeg på akkurat nå faktisk, haha. Kunne vært verre. Jeg skal komme meg avgårde på treningssenteret i dag 🙂

Nå sitter jeg på Frogner og skriver til dere fra Kaffebrenneriet. Sykt deilig at det regner i dag, det gjør at jeg får en viss ro over meg. Håper dere alle får en fiiiin søndag xx

jeg har stengt av kommentarfeltet

Kjære vakre, trofaste blogglesere,

6 år og 150 000 bloggkommentarer senere har jeg valgt å stenge av kommentarfeltet på bloggen min. En beslutning jeg aldri hadde trodd jeg skulle ta, men som jeg i natt innså var helt nødvendig. For meg selv, kun for meg selv. Jeg sliter aldri med å sove, men i går lå jeg våken i senga mi til helt fuglekvitringen og lyset forstyrret meg. Kommentarene ble en sykelig obsession for meg, og jeg innså det ikke før nå. Verden min måtte rase halvveis sammen før jeg klarte å forstå det. Det er ikke normalt for en 20 år gammel jente å lese så mye om seg selv hver eneste dag. Jeg ble kommentarene mine. Som om jeg levde gjennom dem, i stedet for mitt virkelige liv. Det eneste som stod i hodet mitt var hva nestemann skulle skrive om meg. Hva har jeg gjort galt nå? Hvordan ser jeg ut i dag? Går livet mitt bra eller dårlig? Gløder jeg og er lykkelig, eller er jeg ute og kjører? Alt dette mistet jeg kontrollen på selv, så jeg søkte heller svarene i et så og si anonymt kommentarfelt. Det er ikke normalt å være på fest med 600 mennesker rundt deg som har det moro, å sitte oppslukt i mobilen med kommentarer. Jeg burde sitte på trikken og stirre ut av vinduet mens jeg ser alt det vakre og spesielle som passerer meg i stedet for å lese hva Lene på 23 år synes om meg.

Og det er trist at det ble slik, fordi det er så mange mennesker der ute som også har gitt meg inspirasjon, motivasjon og livslyst gjennom kommentarfeltet. Dere aner kanskje heller ikke engang hvor stor grad dere har hjulpet meg. Herregud, så mange vakre tilbakemeldinger jeg har fått. Mennesker som har tatt seg tid til å skrive nærmest en novelle til meg på nett, bare for at jeg skal føle meg bra. Fra bunnen av hjertet mitt, tusen takk.

Jeg tror virkelig ikke at all negativ tilbakemelding er sjalusi. Jeg vet at det ikke er det. Ja, så finnes det en haug av sjalue mennesker der ute som faktisk bare vil meg vondt fordi de har det grusomt i sitt eget liv, men enkelte tilbakemeldinger bunner nok bare i at vedkommende vil meg godt. Jeg tror på dere, vær så snill og tro meg når jeg sier at jeg ikke er naiv og nektende. Men jeg må finne ut av ting selv. Det hjalp meg ikke da folk skrev jeg ikke kunne brette opp paljett-kjolene mine i 2012 for å bruke dem som kjole. Jeg fant ut av det selv etter hvert. Det hjalp meg ikke da folk skrev at jeg hadde stygge øyenbryn i 2014. Jeg fant ut av det selv etter hvert. Ingen kan leve mitt liv, jeg må leve, erfare og falle på egenhånd. Hundre, kanskje tusen ganger. Å feile er det som gjør at vi lærer. Og jeg er takknemlig for at folk faktisk bryr seg, det må dere aldri tro at jeg tar for gitt. Herregud så heldig jeg er. Jeg vil fortsatt at folk skal bry seg, men akkurat nå trenger jeg bare et lite stopp. Jeg trenger å være Kristine som ikke lar seg forme av andre rundt seg, men som kan leve hverdagen sin litt mindre uaffektert av alt rundt meg.

Et lite stopp, pust i bakken. Jeg tror ikke jeg stenger kommentarfeltet for godt, men nå skal jeg prøve å fortsette å gjøre det jeg elsker – nemlig å blogge, uten deres tlibakemeldnger. Kanskje for en uke i første omgang? Vi får se. Det kommer til å bli rart, for jeg er jo så glad i feedebacken dere gir meg, men akkurat nå har kommentarfeltet mitt blitt en arena for mobbing, uthenging og ekstrem drittslenging, og det kan ikke jeg utsette meg selv for lenger. Det var like før det spiste meg helt fullstendig opp.

Jeg er ekstremt takknemlig for at jeg har dere.

Stor klem Kristine

Xx

denim denim denim

Jeg elsker å kombinere denim med denim! Marte og jeg dukket opp på sommerfest i omtrent samme antrekk, så jeg er tydeligvis ikke den eneste. Haha! Twinning ♥ ELSKER den nye denim-jakken min, passformen er helt perfekt. SÅ glad jeg fant den. Vintage, for dere som skulle lure!

vær så snill å ikke spre rykter

HONEY – 070 SNAKE

Heiiii. God morgen! Herregud, så godt å våkne i dag i forhold til i går. Jeg vet ikke, kanskje jeg bare burde holde meg unna alkohol. Det er sjelden jeg mister kontroll over meg selv med alkohol i blodet, men på Vixen falt liksom bare hele verden min sammen uten at jeg skjønte hva som faktisk skjedde. Kroppen min sa stopp. Sammenbruddet gikk på autopilot, jeg hadde ikke sjanse å stoppe det. Jeg er flau, jeg skammer meg og jeg har dårlig samvittighet. Om jeg bare kunne gått tilbake i tid og heller blitt hjemme den dagen. Men sånn er ikke livet. Ting skjer, og så må man bare stå i det.

Vær så snill å ikke spre rykter som ikke er sanne. Fabian har ikke vært utro mot meg. Det er tull, og jeg skjønner ikke hvorfor folk synes det er gøy å dikte opp historier på den måten.

Det er lørdag og en ny dag. Nye muligheter! I dag skal jeg og Daniel på IKEA, leiligheten ser ut som et levende kaos for øyeblikket, haha. Vanligvis ville det gjort meg stressa, men jeg har lært meg å senke skuldrene. Brikkene faller på plass, en etter en. Om noen er keen på å kjøpe den hvite sofaen min er det bare å skrike ut, jeg selger den for en billig penge. Akkurat nå sitter jeg på min 3. kaffekopp. En melding fra Ingvild tikket inn på mobilen: “Fin dag til deg”. Herregud, det mennesket der… at jeg var så heldig å møte henne gjennom Bloggerne. Hun har vært med på hele reisen, helt fra russetiden min i fjor til nå, så det er enkelt å prate med henne.

Jeg vil ikke at bloggen min skal være tung, mørk og alvorlig. Men noen ganger er livet mitt sånn. Jeg vil vise dere hele spekteret, ikke bare dansen på rosene. Noen ganger faller jeg av. Da er det bare en ting å gjøre… reise seg.

Nå kom Daniel hjem og jeg skal dele en 4. kaffekopp med han før vi busser til IKEA. Snakkes, babes!

forsvinne litt fra alt

Æsj, for en dag. Jeg har hatt en skikkelig ræva dag. Bakfull og fucked up. Beklager at jeg bare forsvinner sånn, ut av det blå… Jeg har altfor mange meldinger på mobilen jeg burde svart på, men noen ganger faller jeg også sammen. Heldigvis har jeg hatt besøk av Julie for å le litt og spise Grandiosa, og så kom to av jentene bak Bloggerne på besøk for å rense tankene til denne frøkna.

Alt ordner seg 🙂 Jeg er sterkere tilbake i morgen. Akkurat nå trenger jeg bare å forsvinne litt fra alt.

jeg skal si deg noe du vil få bruk for i livet

Processed with VSCO with b5 preset

So many feelings

Sommerfugler i magen. En kopp kaffe. Enda flere sommerfugler. Jeg har en tendens til å lage problemer når alt endelig går bra. Spesielt når det går kjempebra. Redd for at det er for godt til å være sant, redd for fallhøyden. Men skal ma være redd for livet, da? Herregud, jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg om dagen. Jeg sitter fortsatt i undertøy og drikker kaffe. Heyyyyy, det var digg det. Lenge siden jeg har drukket kaffe. Mm.. Skal jeg si deg noe du kan få bruk for i livet ditt? Aldri bruk det å true noen som våpen. Ikke med venninna di. Ikke med foreldrene dine. I alle fall ikke kjæresten din. “Om du gjør ditt og datt slår jeg opp”, aldri gå den veien. Si hva du føler, bli ferdig. Hey, jeg elsker deg og bryr meg om deg, that’s all. Så kan man legge det fra seg.

Det var egentlig bare det jeg ville si. Haha. Vi mennesker er så kompliserte. Går alltid omveien. I stedet for å konfrontere mennesker når noe irriterer oss, går vi rundt og er passiv-aggressive. Ignorerer vedkommende kanskje? Eller så er man bare frekk. Vær direkte. Du har så mye å tjene på det. Jeg har slitt mye med det opp gjennom årene, men nå i det siste har det begynt å løsne. Vet du hva, akkurat det der irriterer meg kan du si. Ferdig. Move on. Så man kan nyte sola, drikke kaffe og elske livet. Og hverandre.

Æh, jeg er glad i dag. I går fikk jeg en veldig kul beskjed som jeg gleder meg til å dele med dere. Dere kommer til å elske det, hihi. Hater når bloggere sier A uten å si B, men jeg må bare liksom, på samme måte som jeg må ringe mamma når noe gøy skjer.

shit, så tynn jeg var

WOW. Jeg fikk helt sjokk da jeg fant dette bildet av meg selv fra august i fjor. Se så tynn jeg var! For meg har det gått veldig gradvis oppover med vekten, så man glemmer liksom litt hvor man har vært. Da jeg var så tynn visste jeg jo at det ikke var sunt og at jeg måtte legge på meg, men man blir så vant til sin egen kropp at man ikke ser HVOR ille det faktisk er. Det er deilig… Å se hvor langt jeg har kommet. Hvor mye jeg har forandret meg det siste året, og hvor mye friskere og sprekere jeg føler meg.

Woho!!

du kler bedre å smile kristine

Haha, jeg husker den ene læreren min på barneskolen sa noe til meg i 7. klasse som jeg husker selv den dag i dag. “Du kler mye bedre å smile enn å gråte”. Det var en av de feteste lærerne. Jeg gråt nemlig mye i 7. klasse. Herregud, så vilt det var når jeg tenker på det?! Vi jentene løp nærmest om kapp inn på toalettet for å sitte oppå do-lokket og gråte med låst dør. Tror det må ha vært den perioden jeg begynte å bli emotional. For første gang var ikke livet bare hoppetau, spark på boks, dukker og moro, haha. Jeg husker i alle fall at han læreren satt og trøstet meg (jeg var så klart lei meg og visste ikke hvorfor, typisk hormonell jente på 13 år), og da jeg skiftet sutre-ansiktet til et smil påpekte han hvor mye jeg kledde å smile. Alle gjør jo det, da. Men kanskje jeg bare kler å gråte/sutre/være sinna SÅ lite at kontrasten blir større. I don’t know. De ordene sitter i alle fall i meg selv den dag i dag, 7 år senere. I grunn er det veldig mange ting lærere har sagt til meg, som jeg fortsatt husker utrolig godt. Mange av dem har vært rollemodeller for meg på mange måter 🙂

Anyway, her er en glad Kristine i går kveld. Fooooor en dag. Den endte bra. Og i dag er det Vixen Summer Party, så dette MÅ jo bare bli en bra dag. Iiiih! Jeg skal på styling 16:00, og så starter moroa etterpå. Kameraet er med meg, så klart 🙂