solstråler i ansiktet og nye pianostykker

I går hadde jeg en utrolig koselig kveld for meg selv. Jeg kom hjem etter skitur, laget meg en middag av det jeg fant i kjøleskapet (det går mye i linser for tiden, mm!) og så spilte jeg piano resten av kvelden. Jeg begynner gradvis å forstå hvorfor det å spille instrument er så kjært for mange. Selv har jeg aldri hatt det forholdet til et instrument fordi jeg har vokst opp med å kun lytte til musikken, men jeg ser det nå som musikken kommer fra mine egne fingre. Måten man forsvinner inn i sin egen verden… Det er så befriende og helt umulig å forklare. Jeg prøvde meg på verdens fineste (og vanskeligste) stykke i går, ja, jeg snakker så klart om Comptine d’un Autre Été, åh. Jeg har lært meg introen. Man trenger kun å lære seg halve stykket siden siste halvdel bare er høyere oktav, men pokker (sorry) så vanskelig det er å spille med to hender på denne måten. Og jeg sliter med å nå tangentene, men jeg må vel bare slappe av i fingrene. Noen tips fra erfarne pianospillere? Jeg har jo ganske lange fingre, og når jeg ser barn på 10 år spille denne på YouTube så MÅ jo jeg også klare det. Haha…

Det er påskeaften og gatene er fulle av mennesker igjen. Damn. Jeg tror jeg bare skal ta med meg Mac’en min og sette meg på en kafé, kanskje titte litt i butikker. Har en så sjukt deilig ro i meg nå, så jeg vil bare bevare den, haha. Jeg vil finne noen nye halskjeder! Men aner ikke hvor jeg skal gå? Hmm. Skulle ønske det var mer vintage for tilbehør, kanskje det er det bare at jeg ikke har lett godt nok. Skal oppdatere dere om jeg finner noe. I kveld er jeg invitert i familiemiddag, så jeg har kjøpt inn rødvin. Føltes ut som det nettopp var påska 2017…  Føler ikke dere også? Tiden flyr. X

kjenn på friheten kristine

PÅSKESTEMNING

Jeg dro tidlig hjem fra byen i går og våknet uthvilt til sol og blå himmel, så jeg tok banen til Østmarka for å stå på ski med Vemund og kjæresten hans Julian. Lover, det er lenge siden jeg har vært så sosial som jeg har vært de siste månedene. Helt siden året startet har jeg egentlig vært med noen hele tiden, og tro meg, det er sjukt uvanlig til å være meg. Jeg er vant til å loke hjemme på rommet mitt med Mac’en hele påskeferien og omgås kun familien min. Men, jeg tror jeg har godt av det på mange måter. Gårsdagen var så hyggelig at jeg får litt gåsehud av å tenke på det, bare det å sitte på en bar i nabolaget sitt og møte masse kjentfolk for å spontant dra ut minner meg sånn om sommer at det kribler i hele meg. Like mye som det kriblet i meg da vi suste nedover skiløypa tidligere i dag. Jeg lukket øynene, knep hendene mine hardt sammen og fikk en følelse av at alt ordner seg for sånne som meg. Angående det foregående innlegg om bipolaritet så var det ikke meningen å “normalisere” en alvorlig sykdom, virkelig ikke. Jeg beklager om det fremsto slik, jeg er nok bare uviten. Tilgi meg. Selv om tanken om en såpass alvorlig diagnose aldri hadde slått meg (for hey, jeg er jo bare 21 og livet SKAL være litt kaos til tider), så fikk jeg høre det så mye at jeg til slutt trodde på det. Jeg lå alene på rommet mitt med blikket i taket og tenkte at de kommentarene om at jeg virker bipolar kanskje var sant. Men, som dere sier, jeg hadde nok aldri hatt kapasitet til å gjøre alt det jeg gjør med en sånn diagnose, jeg må nok bare finne roen i mitt eget liv og det skal jeg ta hånd om selv. Skulle du ikke noen ganger ønske at alle bare forstod deg? At alle forstod hvor vanskelig det er å være deg av og til? På samme tid er det viktig å zoome ut, jeg er utrolig privilegert. Jeg har gode mennesker rundt meg, en trygg økonomi og jeg er for fader meg bare 21 år med hele livet fremfor meg. Jeg fikk et nydelig brev i mailboksen i natt fra et menneske som har betydd mye for meg helt siden jeg flyttet til Oslo for snart to år siden. Å gud, kan dere tenke dere, jeg våknet av at jeg måtte tisse og drikke vann, med sminken og hælene på, fortsatt litt brisen etter siste drinken på Jaeger. Tårene trillet da jeg leste disse ordene. Jeg skal printe ut den mailen og ta vare på alle de fine ordene for alltid. Håper det er OK for vedkommende at jeg deler et par av ordene uten at noen får vite hvem de er fra. X

“Du er en kvinne som har levd visjonen din og fått den til, følgelig har du nådd ganske høyt opp litt fort og da kommer frihetens svimlende høyde! “Kierkegaard sa ?Anxiety is the dizziness of freedom?. Kjenn på friheten Kristine, på godt og ondt og spre vingene.”

Alt jeg ville var å bli forstått, og det ble jeg. En tekst så delikat at det minner meg om fugler som flyr sammen på en blå himmel, kjærlighet som blomstrer eller bare en vakker sommerdag som flyter sin gang. Nå skal jeg spille piano resten av kvelden. Takk for at dere er her med meg, fine mennesker. X

førde-reunion!!

GÅRSDAGEN BLE SÅ BRA

Jeg stod i dusjen og kjente hjertet mitt hoppe da Guro sendte melding og sa hun var i Oslo. Vi har ikke sett hverandre siden jeg flyttet fra Førde og vi dro på Findings Festival. 2016, for pokker. 2016! Da Guro kom inn døren i leiligheten min her på Løkka kjente jeg bare verdens deiligste følelse i meg, jeg kan nesten ikke beskrive hvor godt det var å føle seg så.. trygg igjen. Vi to har vært gjennom cirka alt sammen, fra dagen hun startet på skolen vår i Førde til vi sa farvel til videregående-eventyret med russetid og en fantastisk sommer.

Sol og påskeferie. Mange er på fjellet med vennegjengen sin, jeg har aldri vært en del av den kulturen og det er egentlig helt OK. Vi tok en drink hos meg og dro videre på Parkteateret sammen med Vemund, hvor vi plutselig møtte på en gjeng med kjentfolk. Bare sol, folk som pilser med vennene sine og god stemning. Det endte så klart i et vors hos meg og en tur på byen. Gahh, jeg som skulle blogge og øve på piano i går kveld. Det var bare altfor koselig å kjenne på Førde igjen og henge med de menneskene som kjenner meg best av alle <3 Nå skal jeg ut på SKI! Bypåske er digg men jeg trenger å være i naturen! Ses vi i løypa? Håper dere får en nydelig langfredag, vi skrives når jeg er hjemme igjen. X

bipolar

I dag er alt utrolig lyst rundt meg og pokker, så deilig det er. Jeg er mer hjemmekjær enn jeg tror ser det ut til. Elsker de dagene jeg kan spise en lang frokost og planlegge dagen i ro og fred oppi hodet mitt. Re opp sengen fint, stå utenfor i gata og nyte solen i et par minutter før jeg går videre. Kjøpe en flaske vin i tilfelle jeg vil kose meg litt ekstra på kvelden, lese et par kapitler av boken min og slippe å lade mobilen min. Jeg hater å ha med meg lader ut døra, det er en grunn til at jeg aldri har kjøpt meg bærbar lader eller hva nå enn de kaller den duppedingsen. Jeg synes det er harry og desperat. Haha, sorry, not sorry. Mobil-mennesker kjeder meg. Fått meg ny stråhatt og gleder meg til jeg kan bruke den på en strand. Åh, dere må lese Særlig Sensitiv om du er litt sånn som meg. Jeg kjenner meg ikke igjen i alt, men mye. Møter du meg ville du for eksempel aldri trodd at jeg er introvert. Fordi jeg er outspoken, jeg elsker å prate høyt og mye, ja, jeg er utrolig utadvendt. Tar gjerne mye plass i rommet, hater å sitte i hjørnet. Men jeg går gjerne hjem tidlig for å få litt ekstra tid alene, til å bearbeide inntrykkene og være kreativ. Hele livet mitt har jeg trodd det har vært noe galt med meg, og helt ærlig tror jeg litt på det fortsatt. Kanskje det er sant at jeg enda ikke er helt på plass. For det er jeg ikke.

Jeg har hatt et skikkelig mørkt hode den siste tiden skal jeg være ærlig, i dag løsnet det endelig opp og jeg forstår ikke hvordan kunstere jobber best når de er deprimerte eller har et knust hjerte for det er helt utenkelig for meg. De dagene jeg ikke blogger er jeg som oftest stuck i mitt eget hode, jeg hater å si dette men jeg blir skikkelig lei meg de gangene jeg åpner meg om alt det vonde og jeg får 10 kommentarer om at jeg kanskje er bipolar. Og det verste er at kommentarene ikke er vondt ment engang, den avsluttes ofte med en “Stor klem” eller “Håper du får en fin dag” og det stikker bare enda mer. Jeg vet ikke, jeg er meg og ingen andre, kanskje jeg er bipolar, men jeg tror aller mest jeg bare er ekstremt sensitiv og lider veldig av det de dagene det er mørkest.

Ah, nå skriver jeg bare alt jeg tenker dere, for helt ærlig stod jeg i Marbella første dagen og lurte på om jeg kanskje burde ta en legetime og sjekke meg for bipolaritet når jeg kommer hjem. Mørket tok tak rundt hele kroppen min og klemte seg så hardt til meg at jeg fikk pusteproblemer, hvorfor kan jeg ikke bare være normal og gå og ta en drink med de andre? Bare ikke tro at jeg er perfekt, det er det jeg vil si. For mye av drittslengingen i kommentarfeltet her kommer av at folk har skapt seg en illusjon av at livet mitt er bare fantastisk. At jeg bare løper rundt på Løkka med hendene i været, drikker rødvin og er forelska. Kanskje fordi jeg er flinkest å skildre livet mitt de gangene jeg har det bra. De gangene jeg lurer på hva jeg egentlig vil i livet, de gangene forholdet til meg og Fabian nesten har tatt slutt, de gangene naboene har banket på døren fordi jeg har ropt så høyt, de gangene jeg lurer på om alt er galt med meg, de gangene blogger jeg ikke. Det er mye grums i mellom alle lykketoppene, er det ikke sånn for alle? I dag våknet jeg i alle fall og følte at alt var verdt det, for det å stå ute i solen og kjenne at alt er fint akkurat nå var så deilig at jeg følte ingenting noensinne kunne gjøre meg vondt igjen.

Jeg lærer. Jeg vil bare lære å kjenne meg selv. Ikke gå rundt og tro at alt er galt med meg hele tiden, at jeg er splitter pine gærne. Og jeg skal dele reisen med dere, for det er ingenting jeg elsker mer enn å dele med dere. Nå skal jeg ut i solen, vintage-shoppe og ta meg et glass rødvin.

rascal

DENIM DENIM DENIM

Dette er kanskje den fineste denim-buksa jeg eier. Påske. Dagene går bare i ferie og favoritt-aktivitetene mine, som å gjøre yoga, spise lunsj ute på restaurant, gå rundt i gatene hånd i hånd og lese. I går pakket vi veskene våre fulle med bøker og ble møtt av en stengt dør på Bare Jazz. Bare Jazz er kanskje et av mine favoritt-steder å henge i hele Oslo. Laidback folk, god rødvin, hyggelige bartendere og verdens luneste stemning. Å finne et tilsvarende sted er så og si helt umulig, men vi endte tilfeldigvis opp på Crowbar i Torggata og der var det en helt herlig atmosfære. Jeg smakte øl for første gang på flere år og ble full av to glass rødvin, haha. Boken jeg leser nå er “Særlig sensitiv” og der leste jeg at høysensitive ofte kan være mer påvirkelige for koffein og alkohol. Hmm. Ellers er det bare jeg som blir sykt fort brisen fordi jeg egentlig ikke tåler alkohol, haha. (Mest sannsynlig) To glass holder for meg, så vi dro hjem og spiste pizza og fikk latterkrampe til vi sovnet. Jeg er i sjukt tullete humør om dagen og det er så deilig.

Nå skal jeg tilbake på kaféen jeg satt på, jeg måtte hjemom for å låse inn en elektriker. Endelig varme i gulvet igjen!! Jeg føler meg skikkelig pen i disse buksene, det er Nudie Jeans om dere skulle lure. Fuck Levis og Lee, dette er ordentlig jeans.

tilbake i rutiner og en beklagelse til dere

/ Sponset tur til Marbella

LISTEN TO THIS SONG: TOO MUCH HEAVEN – BEE GEES

Jeg begynner å komme meg til hektene etter Marbella. Leiligheten er ryddet, kjøleskapet er fylt opp, hodet mitt er ryddet og jeg har kommet tilbake i rutiner når det kommer til yoga og hverdag. Jeg er ikke typen til å drikke flere dager på rad, selv om jeg ofte skulle ønske det. Det var kjempegøy, men jeg merker jeg virkelig måtte hente meg inn i etterkant. Å våkne med shaky hender og være så sulten og tørst at man ikke vet hvor man skal begynne… ah, jeg er dårlig på det. Det er en grunn til at jeg ikke dro ut alle dagene i russetiden, selv da fikk jeg det ikke til. Men FOR en tur, og for en herlig gjeng. Jeg er så takknemlig! Den ene kvelden på byen der kommer jeg til å huske for alltid. Som jeg sa: “Jeg kan ikke huske sist gang jeg var så fri”. Øynene lukket, hendene i været. Jeg skulle ønske jeg filmet hele kvelden så dere kan få kjenne på de samme følelsene jeg kjente på.

Det er påske og jeg ser det, jeg føler det. Liebling er stappet fullt av mennesker som har fri fra jobb og spiser lunsj med gode venner. Deilig å se på. I går var jeg på Ashtanga II og da vi kom hjem laget vi middag og begynte på sesong fire av Peaky Blinders som vi så på til klokka ble altfor mye. Peaky Blinders er seriøst den beste serien jeg har sett noen gang. Ikke at jeg har sett så mange, men det forteller kanskje litt, det skal mye til for å fange interessen min og stjele tålmodigheten min. Karakterene er.SÅ.FLINKE!!! Og klærne er så forbanna fete at jeg får lyst å gå til en skredder og få meg en egen svart lang kåpe og noen pene sydde skinnhansker selv. Om du ikke har sett serien så må du hive deg rundt meg en gang. De har alle fire sesongene på Sumo!

JEG VIL SNAKKE LITT OM KROPP. OG BEKLAGE FOR AT JEG REKLAMERTE FOR FILLERS

Jeg har fortsatt ikke tatt silikon. Bare for å legge den ballen død, selv om jeg føler den ballen egentlig aldri blir død. Det eneste jeg noensinne har gjort med utseendet mitt er å fylle leppene mine, og det kommer jeg aldri til å reklamere for igjen. Beklager for at jeg var uansvarlig og gjorde det. Jeg gjorde en feil og jeg står for at det var dumt gjort av meg. Jeg har vært i en fin dialog med både klinikken og Forbrukertilsynet etter debatten hvor dette ble et tema, og selv om det ikke er et “lovbrudd” ble vi enige om at det ikke skulle gjenta seg da det går imot min moral å oppfordre jenter til å endre utseendet sitt. Og det føles fint, å gjøre ting “rent” igjen. Når det kommer til kroppen min så har den forandret seg veldig de to siste årene, jeg gikk fra å være ekstremt undervektig til å gradvis få en sunnere kropp. La meg være stolt over det. Med hånden på hjertet, jeg hadde aldri skrevet dette om jeg hadde falske pupper eller former. Jeg har en naturlig kropp og det er noe jeg er utrolig, utrolig stolt av. Det er resultatet av en Kristine som har begynt å ta vare på seg selv, en Kristine som gjør yoga, spiser god mat og begynner å bli en kvinne. Ikke ta det fra meg <3 Vær stolte av dere selv jenter, kvinnekroppen er så vakker. Jeg tar meg selv i å beundre kvinner jeg går forbi på gaten hver dag. Heia dere og heia oss!

for et liv

/ Sponset opphold av Nobu Hotel

For et liv. Det var deilig å gå i bikini og feste på ordentlig igjen. Jeg kan ikke huske sist jeg var på en så gøy fest som den på fredag, haha. Jeg ble så klart bestevenn med Schwepps-gutta som laget Gin Tonic på et stand hele natten, om mulig har jeg faktisk blitt enda mer glad i GT. Gud bedre, jeg vet hva dere tenker. Haha. Hvordan har dere det? Jeg er tilbake i Oslo og ble så glad over hvor lyst det var her klokka 18:00 <3 Vi har jo skrudd klokka! I morgen er det mandag og jeg er så glad for det. Nå skal jeg skrive dagbok og legge meg. X

svar på spørsmål

/ Sponset opphold av Nobu Hotel

Når har du tenkt å kjøpe leilighet?
Ja! Jeg har kun den deilige leiligheten jeg bor i nå ut mai, så jeg skal jo snart flytte igjen. Denne gangen synes jeg det er litt vanskelig. Det er på tide å investere i en egen leilighet, men jeg aner ikke hvor og jeg blir litt stressa av å måtte ta et så stort valg. Jeg hater store valg. Alle anbefaler meg Frogner, og jeg er jo utrolig glad i Frogner på mange måter, men jeg tror det blir litt for rolig for meg i den alderen jeg er nå. Jeg elsker hvor pulserende Løkka er, hvor mange mennesker du møter i det du går ut døra og hvor enkelt det er å møte en venn for en øl eller en matbit. Alt på et sted. Jeg trives skikkelig i den leiligheten jeg bor i nå, nesten synd jeg må flytte snart igjen allerede. Men det blir spennende fremover!

Hvorfor har du med deg kjæresten din på bloggertur?
Fordi han er min beste venn og det er kjempegøy å oppleve nye ting sammen. Han kommer like godt overens med blogge-gjengen som alle andre, så det er bare utrolig morsomt. Marbella var skikkelig fint! Gjengen som dro nå var altfor fet, jeg tror ikke jeg har kost meg så mye med bloggere før noen gang, hi hi.

Spiser du LAVfodmap nå?
Nei, jeg gikk tilbake til normalt kosthold nå for et par måneder siden! Jeg hadde som noen av dere kanskje vet problemer med magen og fordøyelsen og gikk på LAVfodmap i et år, nå går det helt fint å spise brød, løk, laktose, alt det der. Det virker som om kroppen min trengte en “detox” eller pause, nå er i alle fall alt som normalt og det er helt fantastisk deilig. Jeg har savnet brød og hvitløk i maten  mye, haha. Ikke minst bare det å slippe å tenke på hva man putter i seg. Jeg tror man bare må lytte til sin egen kropp.

Det virker som om du er på en litt ny reise i livet nå. Hva fikk deg til å utvikle deg og gå andre veier?
Jeg innså at alt jeg ønsker her i livet er et simpelt liv. Jeg vil ikke ha gratis champagne, dyre vesker eller masse venner. Jeg hater og scrolle gjennom Instagram mer og mer for hver dag som går. Jeg vil heller ha en date ute i skogen med bål enn å sitte på en dyr restaurant og drikke hvitvin. Pene kjoler og sminke? Jeg elsker å ta på meg leppestift og det der, men det betyr bare ikke like mye for meg lenger. Jeg takker nei til så og si alt av samarbeid fordi jeg heller vil bruke stemmen min til å skrive fine tekster til dere. En perfekt dag for meg er en dag jeg har fått følelsene mine ned på papir, jeg har laget en god middag fra grunnen av hjemme på kjøkkenet mitt og hatt en meningsfull samtale med noen. Jeg vil ikke virke “bitter” på samfunnet eller tro at jeg er bedre enn noen andre, jeg bare vil finne tilbake til de røttene som gjør meg ekte og fri. Løpe ute i skogen med håret blafrende bak meg, bli forstått av mennesker, elske og elske og elske. Bli kvitt de mørke sidene mine, ikke være det mennesket som gjør andre vondt. Kanskje jeg har for mange ideer i hodet mitt om hvordan virkeligheten skal være, kanskje jeg drømmer for mye om hvordan jeg skal bli elsket av mennesker og hvordan jeg skal bli elsket av livet. Jeg gikk hjemover med en idé til et antrekk for en stund siden, og da det ikke ble som forventet var det som om en liten del av meg ble knust. På samme måten som jeg knuser meg selv de gangene jeg forventer at Fabian skal si akkurat de ordene jeg vil han skal si de gangene vi er uenige. Noe av det viktigste jeg har lært er at man ikke kan styre andres reaksjoner på dine egne følelser. Jeg ønsker å forstå smerte, jeg ønsker å lære meg å elske uten å være redd. Fantasiene mine har tatt meg langt, og selv om livet skuffer meg så mye noen ganger at jeg blir liggende i senga og stirre i taket i timesvis uten å klare å gjøre noe, så har livet også vist meg de sidene jeg aldri engang kunne drømt om. Og det er de jeg vil løpe etter.

mixed photos

Meg og Fabian før gårsdagens middag. Seff kjøpte vi med en Tanqueray fra flyplassen til å kunne mikse drinker selv på hotellrommet. Elsker denne kjolen, forresten! Det er et av mine gamle plagg som jeg fortsatt bruker, føler meg som en liten viking-jente i den.

Hotellrommet er kjempedeilig! Dette er utsikten min akkurat nå, jeg ligger i senga og blogger.

De har en vegansk kafé her som haaaaar så deilig mat, jeg spiste faktisk lunsj der nå nettopp faktisk. Spinat-pannekaker med hummus og gulrot-dip, avokado toast og falafel wrap er blant annet noe av det de serverer. Da jeg lå på stranden i dag tidlig fant jeg ut at jeg skal prøve å ha en fullstendig vegansk uke når jeg kommer hjem og se hva det gjør meg kropp og sinn. Vegansk mat er jo SÅ digg, det er egentlig ingen unnskyldning for å vike unna. Tenker en slik uke også er en fin måte å bli mer kreativ på i kostholdet, det plantebaserte riket har jo så ufattelig mye å by på 🙂

Glitter i vannet <3

Nydelige Hedda! X

favorittbuksene

/ Sponset opphold av Nobu Hotel

BUKSENE ER VINTAGE DOLCE & GABBANA

DOLCE PANTS. Disse buksene er mine favoritter så langt i livet, tror jeg. SÅ fete! Loose men samtidig stramme hvor de skal være det, perfekt lengde og perfekt rundt hoftene. De sitter litt lavt og det får meg til å føle meg som en 80s chic. Jeg fant altså disse buksene i et hjørne på Velouria Vintage og jeg husker den dagen så sjukt godt fordi jeg var så lykkelig og fornøyd. Liker dere dem?

JEG ER BARE 21 FUCKINGS ÅR. Herregud. Marbella går unna som bare det. Jeg har sakte men sikkert klart å gli inn i rytmen her, Corona til lunsj og drinks fra klokka 18. For en helg går en slik livsstil helt fint, jeg tror jeg har litt godt av det dessuten. Jeg er 21 år for faen. I går hadde jeg den gøyeste kvelden og natten i mitt liv tror jeg, Fabian måtte dra meg ut av nattklubben da klokka nærmet seg halv fem. Vi norske hadde bord på Nobu og plutselig ble middagen til en stor fest, omringet av barer, dansegulv og full musikk rundt oss. Det minner meg om videregående da jeg og jentene drakk oss kjempefull på Absolut Vodka blandet med fun saft hver helg og det eneste vi bekymret oss for var historieprøven vi hadde uken etter. Jeg danset så mye at jeg ble svett og fikk meg 10 nye venner. I sted lå jeg på stranden og så opp på himmelen mens jeg hørte på vannet og bølgene bevege seg. 21 år, ass. Kommer til å huske dette året for alltid.