jeg har kjøpt leilighet!

HERREGUD! JEG ER VERDENS HELDIGSTE JENTE

Jeg HYLTE i telefonen da megleren ringte meg og sa at leiligheten var min. Kan dere tro det!!!? Jeg har visst hele veien hva jeg vil ha, og helt ærlig har jeg bare blitt deppa av å bla gjennom boliger på Finn. Ingen av leilighetene fylte kravene mine. Ikke bare utseende- og rent planmessig, men også beliggenhet som er utrolig viktig for meg. De leilighetene jeg fant på Grünerløkka var helt OK og jeg kunne så klart dratt på visning, men bare sånne små ting som at jeg ikke likte gaten så godt gjorde at jeg bare ikke følte det. Så ja, jeg kom over denne leiligheten mandags kveld og så at det hadde vært visning samme dagen, POKKER. Jeg fikk avtalt privat visning dagen etter, løp ut døra i blazer og støvletter i håp om å se litt voksen ut, hadde null peiling på hva jeg skulle spørre megler om så Helene hjalp meg fortløpende via Messenger. DÆVER, haha. Leiligheten var litt dyr selv om den var innenfor budsjettet mitt, så da jeg kom hjem la jeg inn bud på 200 000 under takst med varighet i en time, og en time senere var den min.

KAN DERE TRO DET!!

Jeg skal bo på St Hanshaugen!! Med tregulv, balkong og verdens fineste kjøkken! Alt i tre, så organisk og naturlig!!! Mitt eget hjem!! Jeg døøøøøør!!

Gleder meg helt vanvittig til å bruke sommeren til å komme meg til rette, og dere skal SÅ KLART få bli med på hele prosessen. Nå starter livet. På ekte!

louds.no

Annonse for LOUDS

ENDELIG ER NETTBUTIKKEN ÅPEN!

Nettbutikken LOUDS er nå åpen! Alle klærne dere har spurt om finner dere nå i nettbutikken. Det blir en gøy tid fremover, dere!! Jeg skal vise dere Forresten, bruk koden LOUDS og du får 10% på det du kjøper. Yayyyy!

jeg var på visning i dag!

Det ER så deilig å våkne om morgenen! I natt sov jeg med rullegardinen oppe, bare for å våkne til synet av sol med en gang jeg åpnet øynene i dag morges. En deilig dusj, body lotion over hele kroppen, en frokost mens jeg hører på den nye episoden til Konspirasjonspodden. Beste podden! (Ble sjukt glad da han ene av de gutta godta meg på Facebook, så fan er jeg av de) 

Haha, dette bildet beskriver meg og Sela i helgen. Vi bestemte oss for å “ta noen drinks” hos meg, vi endte så klart opp med å dra rundt på brune barer på Løkka og i Torggata, før klokka plutselig var så mye at alt stengte – så da dro vi hjem til meg, satt med hver vår Gin Tonic uten isbiter i senga mi med vinduet på vidt gap og hadde latterkrampe til klokka var 06:00. Det var blitt helt lyst ute. Gud, måtte sommeren fortsette sånn her. Ikke en eneste bekymring, bare nye vennskap, moro og frihet

JEG TRENGER DISSE SKOENE. Fant dem på YSL i Milano men jeg turte ikke å prøve dem siden føttene mine sikkert stinket etter å ha godt rundt i boots med ullsokker Milano på tvers hele dagen, haha. Noe av det som gjør meg mest ukomfortabel her i verden er dyre butikker. Jeg passer bare IKKE inn, overhodet. Får se om jeg finner noen fete vintage selv, hvis ikke får jeg ta jobben i egne hender og lage noe selv. Se for deg disse i sommer med brune legger!! DØR!

I dag var jeg på min første visning noensinne, og jeg falt PLADASK for leiligheten. Jeg er helt i lykkerus nå, klarte nesten ikke å gå ut derfra. Når det kommer til leilighet nå så vet jeg virkelig AKKURAT hva jeg vil ha. Håper jeg får den, for helt ærlig frister det ikke å dra på en eneste visning til etter dette, haha. Jeg fant en leilighet på Majorstua som også var utrolig fin, men jeg trives virkelig ikke i det området og når alt kommer til alt så skal du jo faktisk gå ut døra der hver dag. Jeg skal holde dere oppdatert!! Er i alle fall full av sommerfugler i magen nå!

Jeg elsker Kolonihagen sine produkter, og på vei hjem fra visning var jeg i så godt humør at jeg måtte innom butikken og kjøpe meg noe digg. Denne yoghurten fra Kolonihagen var helt nydelig! Får likevel dårlig samvittighet av å anbefale matvarer som ikke er veganske merker jeg, oufff. Unnskyld. Det kommer masse vegetar fremover, jeg lover. Gøy at dere ville ha mer av det 🙂

dere spør hvordan jeg har det

skrevet 22. desember 2017

“Hvordan du gang på gang kunne gå fra meg uten å se deg tilbake spiste meg opp fra innsiden og ut. Og hvordan du kom tilbake hver eneste gang var kanskje det som ødela meg mest. For du kom jo alltid tilbake. Hvorfor gjorde du det? Jeg løper fortsatt etter deg. For hvert eneste skritt jeg tar lar jeg enda en liten del av meg selv dø, det er ingenting vakkert i det å vinne deg tilbake. Jeg burde aldri ha vunnet deg tilbake. Jeg burde aldri ha stått på mine to knær i den triste snøslapsen i en gate i Oslo og tryglet deg om å bli, for det er ikke meningen at du skal bli.”

God mandag fra Egmont,

Jeg føler meg veldig bra, spiste yoghurt til frokost og har fått kjempedilla på det. Med hjemmelaget syltetøy, musli og cottage cheese. Mmm! På vei hjem fra jobb i dag skal jeg kjøpe Alpro sin yoghurt i stedet, og så dropper jeg cottage cheese – plantebasert er jo det aller beste. Tusen takk for alle forslagene i forrige innlegg, jeg kjenner jeg gleder meg skikkelig til å sette av tid til bloggen nå fremover. Dere spør hvordan jeg har det, helt ærlig føles dagene bedre nå enn de var på slutten i forholdet, og det var kanskje derfor det var en så stor lettelse for meg å bare slippe taket på alt. Jeg har ikke hatt det noe bra de siste månedene, jeg gråt så mye hver eneste dag at jeg ikke har flere tårer igjen. Vennene mine klarte ikke å se meg mer, jeg kuttet kontakt med familie, Håkon ville ikke prate med meg. Alt var bare så fullstendig kaos at det eneste jeg kunne gjøre var å rydde kjøkkenbenken for å føle at ting var på stell, og jeg fryktet kjærlighetssorgen så ufattelig sterkt at når det hele først var over… så var det liksom ikke så farlig. Ensomhet er det minst farlige i hele verden, vær så snill og skriv ned den setningen et eller annet sted så du ikke glemmer den. For du kommer til å måtte minne deg selv på det. Jeg var redd for at jeg skulle knekke sammen da jeg kom tilbake til leiligheten i Oslo, men jeg gråt ikke en eneste tåre da jeg låste meg inn. Det gjorde ikke vondt et eneste sted i kroppen min. Du må ikke se deg tilbake, du må ikke se deg tilbake i det hele tatt. Hadde jeg snudd meg tilbake og sett han i øynene en siste gang hadde jeg falt sammen.

Nå skal jeg på et møte på en kafé hjemme på Løkka, med en skuespiller. Haha, hva gjør jeg. Forteller dere mer senere. x

video: bakgårdsfest hjemme hos meg med LOUDS

Annonse for LOUDS

Denne kvelden betydde så mye for meg. Tusen takk til alle som kom, det betydde så utrolig mye for LOUDS, Madde og meg! Jeg våkner hver morgen og er takknemlig for at jeg er 21 år og får lov å jobbe med så dyktige, rå mennesker. Nesten som at jeg må klype meg selv i armen… Jeg kan forresten nesten ikke vente til å skaffe meg leopardbuksen i grønn. I DIE.

tilbake i Oslo

Det var nydelig å komme hjem til Førde igjen. Jeg pakket ikke med meg noe som helst av klær, bare hoppet inn i bilen sammen med pappa, så det første jeg gjorde var å finne en stor strikkegenser i mammas klesskap. Hvordan det var å puste igjen? Fantastisk. Jeg spiste mammas deilige hjemmelaget mat, kjørte bil uten mål og mening, gikk i skogen, bare var. Jeg sov som en engel om natten, våknet hver morgen med en trygg følelse i hele meg. Hjemme hos mamma og pappa er det ingen som kan gjøre meg vondt.

Fredag kveld flydde jeg tilbake til Oslo, og da jeg kom hjem ryddet jeg hele leiligheten, vasket, la på nytt sengetrekk, jeg har ikke vært alene på evigheter og det føltes godt og helt rett å endelig være bare Kristine i leiligheten. Tankene er sortert, følelsene lar jeg bare danse litt rundt om i meg, en vond følelse trenger ikke å utelukke de gode. Jeg våknet tidlig neste morgen og sa ikke til en eneste sjel at jeg hadde kommet til Oslo (haha sneaky), jeg ville ha formiddagen for meg selv. Mamma laget til og med hjemmelaget brød til meg som hun pakket inn så fint!! Verdens aller beste mamma! INGENTING slår hjemmelaget brød. Ingenting!

Planen min for lørdagen var å finne litt nytt til leiligheten, så jeg gikk rundt på Løkka med musikk på ørene og Primebootsene mine kombinert med favoritt-skinnbuksene mine som var et litt dårlig valg siden det var så varmt, men det gjorde ingenting. Og jeg må bare si; du finner ALT du trenger i Markveien om du skal handle vintage interiør. Det er en grunn til at jeg elsker dette området så fælt. Ohhhh, å gå nedover gatene i går, masse folk, sol, jeg fant alt det jeg var ute etter. Det var så deilig. Å rydde og vaske, fikse og sortere, innrede? Det er verdens største meditasjon. Kanskje jeg skal lage en Vintage Guide for dere?

Etterpå tok jeg et glass vin i sola med sjefen min på Egmont på Litteraturhuset, og så fikk jeg besøk her på kvelden. Jeg gleder meg skikkelig til å våkne i morgen og ta fatt på ALT det jeg vil gjøre. Alarmen er på 07:00! Herregud, jeg gråter når jeg leser kommentarene deres. Jeg har helt ærlig ikke visst helt hvordan jeg skal blogge for dere nå, for det siste jeg vil er at dette skal bli en deppa heartbroken blogg. Sorg er nydelig på mange måter, men jeg vil ikke dyrke den og jeg kommer ikke til å gjøre det heller. Nå er Kristine tilbake, på godt og vondt. Mest godt, jeg vet det fordi jeg har en magefølelse på at vakre mennesker og vakre ting venter på meg denne sommeren. Jeg er så glad for at dere fortsatt er her, til tross for at jeg har vært borte en stund. Dere kjenner meg veldig godt forstår jeg nå, selv om jeg på et punkt ikke kjente meg selv engang. Det var det vondeste, det var det aller vondeste av alt. Som å rope og hylgråte i et lydtett rom. Den eneste som kunne redde meg var meg selv.

Kan jeg stille dere et spørsmål? Bloggen blir min største prioritet fremover nå, så jeg vil bare høre: hva digger dere mest å lese/se på denne bloggen? Jeg har tusen ideer i hodet mitt men det er fint å vite hva dere foretrekker best likevel.

ELSKER DERE!!! Jeg måtte bare si det. Virkelig ELSKER dere!!! X

tårer i stillhet

ezgif_com_optimize_3

Alle sa at “du vet når nok er nok”.

Nok var det da jeg løp etter deg på gata i sokkelesten og tryglet deg om å bli.

Nok var det årets første vårdag da jeg gråt meg i stykker på bussen mens stola stod på himmelen og de dagene jeg elsker aller mest ble mitt største mareritt. Du visste at dette var mine gylne dager, du visste at våren fikk meg til å gråte av glede, du visste at jeg heiset opp rullegardinen om morgenen og kysset deg med glitter i øynene mens sola skinte inn på oss. Jeg så deg, du som leste bloggen min. Jeg så at du så at jeg hulket til jeg ikke fikk puste og at jeg i skam gjemte tårene og de hovne øynene under hatten min der jeg satt bakerst på 21-bussen i en altfor tykk ullgenser.

Nok var det da jeg måtte avlyse møtet jeg hadde gledet meg sånn til, da kroppen min falt sammen og jeg ble liggende på gresset i bakgården og hyperventilere til sjefen min fra Egmont kom kjørende hjem til meg for å hente meg.

Hvordan gå fra noe som nesten tar livet av deg, når du elsker et menneske så høyt?

Jeg hoppet inn i den første kjærligheten uten fallskjerm og satt all tvil fra mennesker rundt meg på vent. Jeg turte, jeg elsket, og jeg elsket så ubeskrivelig høyt. All kjærligheten jeg har for livet ga jeg til han. Det kunne aldri bli oss og jeg visste det fra dag tre, men jeg klarte ikke å finne løsningen på regnestykket, hvordan kunne jeg elske så høyt når det ikke skulle være oss to? Hvordan kunne folk si at jeg måtte avslutte det når vi løp gatelangs på vei til nok et nytt eventyr og hadde det fetere enn resten av verden? Ingen kunne måle seg med det vi hadde føltes det som, vi var jo de kuleste. Hvordan kunne noen si at det ikke var riktig?

Alt jeg noensinne ville i hjertet mitt var å ha det fint med han. At solskinnsdagene skulle regjere over uværet, men det ville aldri skje og det var den aller vondeste realiteten å innse.

På et punkt ble bare alt veldig stygt. Og hva gjorde jeg? Jeg elsket enda mer, dere aner ikke hvor mye jeg elsket. Jeg kjempet enda mer, jeg tørket enda flere tårer og gikk ut døra nok en gang med rak rygg. Forholdet skulle tatt slutt for et år siden, kanskje enda tidligere. Jeg kunne dø fullstendig i hele kroppen bare av tanken på hvor smertefull kjærligheten vår hadde blitt. Det har ikke vært vondt, det har langt vært mer enn vondt. Selvutslettende, ødeleggende, torturerende, knusende, rivende. Om å gjøre å være minst forelsket, om å gjøre å elske minst, om å gjøre å være den som går ut døra og ikke bryr seg når begge vet at det ikke er sannheten. Jeg orket ikke et sekund mer.

Nå er alt stille og fredfullt i verdenen min.

Jeg våknet i Batman-sengetøy på rommet mitt hjemme i Førde med lukten av fjelluft inn vinduet mitt som stod på vidt gap i natt. Ikke en eneste lyd. Denne gangen er det ingen som kan redde meg, det er ikke en krangel vi ordner opp i for å lage middag med tente stearinlys i leiligheten på Løkka, vi skal ikke sove på det og gå hånd i hånd ut døren neste morgen. Det er helt over, og selv om jeg elsker han vil jeg aldri se han igjen.

Nå er det i alle fall bare vondt. Jeg er ikke redd, jeg har ikke angst, jeg slipper å være bekymret. Nå skal jeg kun kjenne på sorgen, danse videre slik jeg alltid har gjort og plukke opp bitene av meg selv igjen på veien. Jeg gikk en tur i skogen i dag. Blomstrene er der fortsatt, elven renner fortsatt, sola ga meg fortsatt fregner. Russebilene kjører fortatt rundt i byen her slik de gjorde da jeg var russ for akkurat to år siden, jeg har fortsatt sannheten om meg selv i meg når jeg våkner om morgenen. Hvis dere trodde jeg var sterk fra før av, skal jeg vise dere en helt ny styrke nå. Tusen millioner takk for all støtte, jeg leser kommentarene deres om og om igjen. Herregud. Jeg er verdens heldigste og livet er vanvittig vakkert, selv oppi alt dette.

Jeg trodde på ekte at det var kjærligheten alene som fikk meg til å blomstre. På vei hjem til Førde innså jeg at alt er i meg, det var i meg hele tiden, det var jeg som blomstret hele veien. Jeg takker min første kjærlighet for alt det ga meg og gjorde meg til, nå skal jeg ta med meg alt det fine videre og utforske resten av det vakre livet har å by på. X

Klem,

fra deres Kristine