2017 krisssy

Dro på Vixen Blog Awards og hadde livets kveld, jeg var altfor ung til å bli ordentlig fyllesyk. Om festen var på en tirsdag, fredag eller søndag spilte ingen rolle for meg, jeg levde i nuet og hadde neppe flere bekymringer enn et lite barn har. Rød leppestift var signaturen.

Jeg feiret 20-årsdagen min og det var en total fiasko som til og med ble sendt på TV. 20 år men ikke noe flinkere å lese røde varsellamper, ja ja. (Det er helt vanvittig rart å se tilbake på dette, haha!!!)

Jeg kjøpte meg min første ordentlige fjøl og det viste seg å bli det beste kjøpet jeg har gjort. Min beste venn hver eneste dag! Noen som vet om det går an å olje den når den er blitt “slitt”, forresten? Jeg kan sikkert Google det, men jeg prøver her først.

Jeg brukte Nelly-sko.

Jeg antok at en event-invitasjon var obligatorisk og jeg var å finne overalt. Frokost-eventer, lunsj-eventer, middags-eventer. Kunne ikke SKJØNNE at folk ikke synes sånt her var gøy, jeg mener, gratis mat og gratis champagne! 19 år gamle Kristine digget det. 

Et av eventene jeg ble invitert på var faktisk et vendepunkt i livsstilen min, det var Alpro sammen med Vibeke Klemetsen som inviterte til en vegansk frokost og det var her jeg begynte å revurdere det nordiske, A4, animalske kostholdet jeg hadde hatt hele livet. Kjøtt og meieriprodukter? Var det egentlig så bra for meg? Og hva med planeten, dyrene? Denne dagen var et vendepunkt for meg og det er veldig fint å se tilbake på. Noe som er enda finere er at dette er et og et halvt år siden og vi har kommet langt bare siden dette. Fokuset er større, utvalget er bredere, flere og flere får øynene opp for et plantebasert kosthold.

Lite visste jeg om at det var havremelk som skulle stjele hjertet mitt og ikke kokosmelk. Selv om kokosmelk er ganske digg det også.

Jeg klippet håret mitt “kort” for første gang i mitt liv.

Jeg danset i hagen til Marte en varm vårdag, Marte er en av de flotteste menneskene jeg møtte i 2017. Man møter så mange overalt og det er så mange impulser fra alle kanter, men fåtallet gjør et spesielt inntrykk på deg. Jeg og Marte har et spesielt bånd. Det minner meg på at jeg skal sende henne en melding og invitere henne over til meg før jul <3

Jeg bodde i en gigantisk bygård på Løkka som jeg drakk mye vin i med nye og gamle venner. Jeg var så fri jeg, som om jeg egentlig ikke jobbet og bare gjorde akkurat det som falt meg inn i sekundet. Jeg blogget jo to ganger hver dag, men utenom det gjorde jeg seriøst akkurat det jeg ville. Etter 19 år med skole var jeg nok bare altfor fed up med rutiner, nå derimot, er rutiner det beste jeg vet. (Jeg sitter på Egmont og skriver dette innlegget. Dere skjønner)

Se på meg, da. 

En dag bestemte jeg meg for å slutte å drikke Pepsi Max, så jeg sluttet på dagen og drakk det ikke på et og et halvt år. Nå har jeg derimot kommet inn på kjøret igjen, bare med Solo denne gangen. Uten å ta meg selv i forsvar for usunn brusdrikking så må jeg faktisk si at jeg kjenner på hele kroppen at jeg ikke er avhengig. Om jeg vil kan jeg stoppe i morgen. Og det må jeg snart gjøre, for livet uten brus er egentlig ganske deilig.

Jeg sminket meg alltid sånn her. Alltid!

Jeg ble med en venninne til “Bygdøy” våren 2017 og det var første gang jeg skjønte hva Bygdøy var. Åja! Et badested! I sommer var jeg her med mine beste venner og vi drakk rødvin til klokka 00:00, jeg lå på håndkleet mitt og leste bok alene dagen etter, jeg nattbadet, morgenbadet, drakk enda mer rødvin i august, i september var jeg til og med på en joggetur hit. Plukket skjell på stranden mens kalde bølger skvulpet inn mot land. Et det ikke helt sprøtt hvordan ting forandrer seg.

Jeg var i St. Hansparken med venner og hadde aldri trodd at jeg skulle eie en egen leilighet rett bak trærne og at det var akkurat her jeg skulle løpe trappe-intervall om morgenen sommeren etter.

Var bestemt på at hvit var svaret til alt når det kom til interiør. Så sterilt og hvitt som overhodet mulig. Og falske roser! Jeg var trolig litt for opptatt med å bli kjent med meg selv på denne tiden, interiør-Kristine måtte komme senere.

Skinnskjørt var livet. So Krisssy.

Jeg hadde finere hud enn jeg noen gang har hatt. Hva! Ble nesten litt sjalu på meg selv når jeg ser dette bildet. Har ikke redigert huden, men brukt blitz, det må være at jeg brukte en ganske tykk foundation.

in shape!

Annonse (klær fra LOUDS)

Herregud, livet. Noe så sært, jeg var helt ute av kroppen min i går og takk for at dere lot meg skrive om det uten at det ble oppfattet som et negativt innlegg. Da Helene ringte og sa at hun også hadde en grusom dag bestemte vi oss for å møtes på Espresso House den regntunge ettermiddagen og vi fant svaret rimelig kjapt: i dag begynner vi på Puro Yoga igjen. Drikker opp kaffen vår, gir hverandre en high five i utgangen og går hver for oss. Jeg og Helene er så sykt hardcore sammen. Så vi skal på Ashtanga i kveld, og hit skal vi begynne å gå hver dag. Sammen. Vi går fra St. Hanshaugen til Frogner, får den koselige spaserturen frem og tilbake, jeg trenger et fast holdepunkt i livet mitt og akkurat det har Puro Yoga vært tidligere for meg. Back in business, back in shape. Denne høsten har jo jeg allerede kommet ganske godt i form, det føles godt å ha kroppen min tilbake. Den kroppen som løper opp til leiligheten min i fjerde etasje, den som er sterk og den som også passer på at hodet mitt har det bra. Jeg våknet latterlig tidlig i dag og var på vei mot Bislett for å trene allerede klokka 07:00, iført PUMA fra topp til tå følte jeg meg bedre enn noen gang.

Det er forresten vanvittig interessant å se hvilke mennesker som er ute og trasker så tidlig på morgenkvisten.

Jeg må fortelle om kvelden min i går, hvor koselig den ble. Først gikk jeg helt ned til Glitter i Karl Johan, veldig utypisk av meg å velge Karl Johan-helvete fremfor Bogstadveien som for øvrig er nærmere der jeg bor, men de som jobber der er så hyggelige og dessuten er Apoteket ved Oslo S døgnåpent, fantastisk. Så alle de svarte hårbøylene var utsolgt i hele sortimentet til Glitter og det synes jeg var litt koselig, jeg kjøpte meg en i leopard-mønster i stedet og har den på meg nå, akkurat nå. Kom hjem, tente stearinlys og la absolutt alle putene jeg eier i sengen, leste bok i tre timer med små chatte-pauser inni mellom. Jeg hater å chatte, jeg hater det så intenst at det nesten er blitt et sosialt problem for meg, jeg klarer ikke å trykke så fort med fingrene og synes det bare stjeler tiden min, men det hender at jeg har stunder der det bare er helt sjukt koselig. Du vet sånn, du ligger hjemme og føler at du henger med den personen omtrent.

I løpet av kvelden ble jeg om mulig enda mer forelsket i skrivekunsten til Tomas Espedal, jeg måtte finne frem blyanten og streke under de vakre setningene han skriver bare sånn at jeg enkelt kan slå dem opp og kjenne på den lykkerusen ordene hans gir meg. Jeg skal sende denne boken i posten til en jeg er glad i når jeg er ferdig med den.

Nå skal jeg gå til Fredrik Stangs gate for å få meg en legetime. Munnsåret må bort. 

plutselig vinter

I dag våknet jeg opp og var helt ifra meg. Det er vinter, den bare kom akkurat nå og jeg hadde ikke sett den komme overhodet. Vinteren lå rett utenfor leiligheten min, hele St. Hansparken som pryder vinduene mine fra stuen var hvit, til og med balkongen var hvit. Jeg har mensen, munnsåret har fortsatt ikke forsvunnet og jeg er sliten etter helgen, tankene mine har virkelig vært helt andre steder enn at vinteren plutselig skulle vekke meg en tirsdags morgen i slutten av oktober. Inn på kjøkkenet i de tykkeste ullsokker, forrige gang det var snø ute var livet mitt skakk-kjørt og det var kanskje nettopp det som stakk litt, jeg var ikke forberedt på å gli på isen og kjenne på et tungt hjerte igjen. Det skal jeg heldigvis ikke, jeg har både blitt betatt og avvist og betatt igjen av andre menn siden det, men vinteren var jeg altså ikke klar for. Nå er klokka snart tre og det regner, så jeg puster lettet ut og har altså omsider kommet meg til sinns igjen. Pjuh. Jeg gikk meg en tur til Sagene i dag morges og jeg følte jeg var i mamma og pappa sitt fotoalbum som står hjemme i bokhyllen, det fotoalbumet i rødt, fra tiden de bodde i Oslo. Jeg følte jeg gikk i akkurat de bildene. Helt vanvittig sprø følelse, nå er jeg hjemme og venter på at Helene skal komme på te en tur. Haha. Verdens rareste tirsdag, men litt gøy å føle noe helt nytt også. Er det fullmåne i dag eller er det bare meg?

Okey, noen glam bilder må til i dag. Det er bare å livnære seg til glitter og solskinn og pene farger på sånne dager. 

Jeg vet at dere liker min positive innstilling til livet, men jeg håper også at dere liker at jeg deler disse dagene oppi det hele. For det er jo tross alt bare livet 🙂 (MEN JEG ER BLITT SÅ SYKT FLINK TIL Å HENTE MEG INN PÅ SÅNNE DAGER OG DET ER DEILIG!!!)

en bok som forandret livet mitt

Lørdag tok ikke slutt før klokka åtte søndags morgen, vi spiste middag hos Louise og drakk sprudlende fra chic cocktail-glass, hørte på Prison Jazz, dro videre på samme Halloween-fest som jeg var på i fjor og danset hele natten under discolys og stjernehimmel. Stod på balkongen i altfor lite klær, typisk norsk, Bygdøy Allé en vinternatt, kanskje det ikke er helt vinter enda men det har i alle fall begynt å snø. Noen fester er bare så bra at man aldri vil at de skal ta slutt, jeg har jo ikke vært ute og danset på evigheter, når jeg først gjør det så innser jeg hvor befriende det er å være 21. Voksen, men ikke helt voksen. Kanskje den absolutt beste delen av livet.

Se på de nye trærne mine. Jeg er helt forelsket, synes de står skikkelig bra i leiligheten min. Det er altså trekvister med små, sjarmerende blomster på, de skal holde seg lenge sa mannen i butikken. Åh, ja, jeg kjøpte de på den blomstersjappa i Markveien på Løkka. Det var Helene som tipset meg om det, hun kjøper jo mye blomster så hun vet hvor de beste er å få tak i. Ikke koster det mye heller. Jeg likte disse skikkelig godt, veldig utypisk meg men jeg vet jo heller ikke helt hva som er helt meg når det kommer til blomster. Dette er året for å finne ut hva jeg liker! Så langt har det gått ganske bra.

Tomas Espedal. Skrivekunst tatt til et nytt nivå, jeg har aldri lest ord satt så pent opp til hverandre før. Dette er den beste boken jeg noensinne har rørt. Det er som å teksten hans danser, man klarer ikke å stoppe fordi det er så vakkert og velskrevet. Jeg kunne lest ut den ut på en kveld men jeg valgte å legge den bort før helgen slik at jeg kunne ha litt igjen til ukens første dag, og det var jeg sjeleglad for da jeg våknet i dag. Vær så snill og les den, så du forstår hva jeg mener. Nå skal jeg hive meg rundt på de andre bøkene hans! Jeg har ikke vært borti Espedal før, er det noen av dere som har lest noen av de andre verkene hans? I så fall, gjerne tips meg om hvilken jeg bør lese først. Dette her er helt fantastisk, det var som å finne noe jeg hadde lett etter i evigheter, uten at jeg helt visste hva jeg lette etter.

girls night

Hei og hååå! Bare en svipptur innom mens jeg fikser meg og prøver å finne ut hva jeg skal ha på meg i kveld. I dag skal jeg i Thanksgiving-middag og denne dagen har jeg gledet meg til i ukesvis!! Jippi 🙂 Jeg våknet i et lett og muntert humør i dag, det har vært en bra uke og da er det alltid deilig å stå opp en lørdags morgen. For første gang på lenge føler jeg at jeg ligger foran på jobb, i går satt jeg pianoet ut i stuen med alle lysestakene tent og jeg fikk endelig tid til å øve litt. Åh, jeg sliter med den ene delen i River Flows In You skjønner dere, jeg spiller de riktige notene men jeg klarer ikke å forstå rytmen. Så det høres bare litt amputert ut akkurat der og jeg kommer meg ikke videre, kanskje jeg må ty til hjelp. Har forresten pratet med flere av dere som spiller piano, på Instagram i meldingene der, og det er så sykt koselig at jeg kan ha det båndet med dere. Jeg har en sånn nesten-guddommelig respekt for de som er flinke til å spille piano, nå som jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak.

Uansett, nå må jeg gjøre meg klar og komme meg avgårde til Louise! Helene kommer til meg for en drink først, så drar vi sammen. Håper dere får en nydelig lørdag ♥

barnløs

FOTO: SIMEN ULVESTAD

Jeg går den samme veien hver morgen, opp mot Bjølsen, det er forfriskende og rivende, jeg lurer på hvorfor jeg ikke gjorde dette før. Å gå uten mening. På veien hjem bestemmer jeg meg for å gå en annen vei, bare fordi. Idioten Lekeplass, for et navn tenker jeg, barnløs, ikke en eneste voksen å se heller. Lekeplassen ligger oppå en haug, en skikkelig stor haug, du ser den når du går forbi veterinær høyskolen, den bygningen som nesten alltid tar litt pusten fra meg. Porten ser nesten litt skummel ut, og bygget bare står der, helt stille og stirrer tilbake på deg. Tenker at det hadde vært perfekt å studere her, lokalt og pent, jeg kan nesten se for meg selv åpne porten her en mandags morgen med skolesekk, nistepakke og studievenninner, angst over eksamen men glede over studietiden. Jeg er oppe på denne toppen av en lekeplass og himmelen er rosa, så vanvittig rosa at jeg ikke kan skjønne det, en gammel låt spiller av på ørene mine litt for høyt, jeg beveger foten i takt med rytmen og lurer på om den er vanskelig å spille på piano, trolig ikke. Så her står jeg, på toppen og ser verden våkne. Åpent Bakeri rett nedenfor våkner, høyskolen våkner, der ser jeg til og med en gjeng med 6-åringer i rosa refleks som også er våkne. Mobilen ringer og uten å engang se på skjermen dytter jeg den lille knappen over til lydløs og putter mobilen ned i den dype jakkelommen min igjen, jeg er altfor opptatt med å få akkurat dette øyeblikket med meg. I går kveld snublet jeg over en bok her hjemme som jeg fikk i gave i fjor, det må være livets bok, det må være livets bok virkelig. På ekte, æresord. Blanke øyner og hjertebank på avsnitt nummer to, at denne kan ha ligget her, urørt. Den handler ironisk nok om å gå, og det føles som en åpenbaring at jeg fant den akkurat nå, nå som jeg går hver morgen. Jeg skal vise dere, lover. Og jeg stjal ordet barnløs fra forfatteren, beklager, det var bare noe så trist og vakkert over det. Noe i livet mitt forandret seg i går kveld, jeg sverger.

krisssy gir råd – fortsette med det?

ET SPØRSMÅL TIL DERE…

Dere, jeg kom på noe. Husker dere jeg hadde en slags spalte som het “krisssy gir råd”? Hvis dere søker det opp så kommer det opp et par innlegg. Jeg får daglig mail og DM’s på Instagram fra jenter som spør meg om råd, og først og fremst må jeg bare si… tusen takk. For at dere kommer til meg, og for at dere har tillit til meg. Jeg prøver å svare alle, men det er ikke alle jeg rekker over, og da tenkte jeg; hvorfor ikke bare svare på noen av disse spørsmålene i et innlegg? Litt mer utfyllende enn i en vanlig spørsmålsrunde. Er det en god idé? Det kan være alt fra et vanskelig forhold, til motivasjon til skole eller jobb, forelskelse, hvordan man skal nå drømmene sine, venninneproblemer… ah, ja, dere vet sånne ting man ikke bare kan Google seg til svaret på. I så fall, gjerne send inn spørsmålene deres, enten her i kommentarfeltet eller på mail, så skal jeg prøve å svare så grundig kan med den erfaringen jeg har. <3

alt mulig

Annonse (Innlegget inneholder sponsede produkter)

Ja, et innlegg om alt mulig som vanlig, haha.

FOTO: STEPHEN BUTKUS

Føler dette er tre uker siden, men vi er visst snart i november og dette bildet er plutselig tatt i en helt annen årstid. Det ser ut som jeg og Gustav er tvillinger, eller kanskje søsken, hårfargen er helt lik. Til dere som spør så har jeg aldri farget håret, og jeg kommer heller aldri til å gjøre det. Det eneste jeg farger er brynene mine, og da kjøper jeg bare den brunsvarte på Depend. Har aldri gått til brynstylist, det tør jeg ikke å utsette meg selv for. Vær forsiktig med selv den svakeste fargen, forresten, dere vet jo at jeg har hatt mine uhell med både farge og form. Man ser seg rett og slett veldig blind, av og til får jeg nesten vondt på ekte av å tenke på at jeg gikk som jeg gikk i skolegangene. Det er vel en del av tenårene? Å se HELT forjævlig ut i en periode?

En havregrøt-variant jeg lagde her om dagen som smakte helt ypperlig og som jeg gjerne vil tipse videre til dere. Eple, appelsin, gresskarkjerner, Cocoa Nibs, kanel og honning. Og valnøtter. Jeg blir fort lei av havregrøt, så jeg må endre toppingen jevnlig. Varm frokost på denne tiden av året er jo 

Jeg må ha ny lampeskjerm til denne. Elsker selve lampen, da. Noen som vet hvor jeg kan få tak i det?

(Sponset) Jeg gikk forbi et Bambus-bestikk på Løkka i en liten vintagesjappe i fjor vinter, endte med å ikke kjøpe det og angret meg i etterkant. Siden har jeg vært på utkikk, og da jeg fant det på Fransk Bazar for litt siden følte jeg at det var et lite kall. Jeg bodde rett ved denne koselige, franske vintage-butikken før faktisk, eierne er supersøte og bare det faktum at de drar utenlands med kofferter og fyller dem, tar det med hjem og setter det ut i butikken gjør hjertet mitt varmt. Menneskelig arbeidskraft er det fineste <3 Nå trenger jeg bare asjetter som passer til. Fransk Bazar finner dere forresten i Grüner Gate 4, rett ved Villa Paradiso på Olaf Ryes, omtrent. Takk, Fransk Bazar!

(På shoot med klær fra LOUDS) Jeg fant ut at jeg kler helhvitt. Eller?! Synes dette antrekket var skikkelig kult, denne genseren passer under alt. Madde som har tatt bilde, jeg har blitt så glad i henne den tiden vi har jobbet sammen dette året. Begge to har faktisk blogget helt vanvittig lenge, vi snakker vel siden 2012. Likevel får jeg aldri følelsen av at hun er påvirket negativt av bransjen, du vet, hun er fortsatt bare en jævlig kul dame med beina på jorda. Det er så viktig!!! Jeg mener, å være snill… Å være snill mot mennesker. Du møter dem alltid igjen, alltid. Plutselig er den taperen du ikke orket å prate med sjefen din, jeg sier det bare. Når jeg møter lesere og stopper opp og prater med dem hører jeg av en grunn ofte at “jeg er så hyggelig”, som om det var forventet noe annet. Vær snill og god mot mennesker, alltid.

I går leste jeg et sitat som gjorde meg skikkelig glad!!

“If you ever get the chance to treat them like they treated you, I hope you choose to walk away and do better.”

GÅSEHUD. Jaaaa!!! Ja til dette!!

ny dress

Ja, jeg kunne ikke vente. Her er dressen jeg pratet om, når jeg har glatte legger kjennes den ut som silke mot huden min. Jeg har aldri lyst å ta den av. Herremodell, store skuldre, buksen sitter perfekt. Bare litt for stor i livet, men hva har man vel ikke sikkerhetsnåler til. Høye hæler og en svart tettsittende turtleneck under, eventuelt ingenting, med knappene lukket.

Nå ser det sånn her ut, utenfor vinduet mitt. I dag er jeg sliten, det har vært noen lange uker. Selv om dagene har gått så fort at jeg nesten ikke har rukket å følge med, dere vet hvordan det er. Jeg var så sjukt fornøyd da jeg kom hjem fra shoot i går, det var en bra dag. Selv om jeg var så sliten at jeg så vidt klarte å gå opp siste trappetrinn visste jeg at jeg kom til å sove som en engel den natten. (And I did!) Har isolert meg littegrann fra alt, utenom kollegaer, Helene og Sela og Sari, jeg synes det er vanvittig deilig. Å bare forsvinne litt for en periode, uten at du trenger å måtte forklare deg. Denne høsten har jeg virkelig investert i livet mitt og fremtiden min, om jeg kan si det på den måten. Jeg pratet med Håkon om det på telefonen om det… Du vet når du gjør noe og du føler at dette her, det her får jeg igjen for. En skikkelig godfølelse. Det er den følelsen som holder meg i fokus.

En liten gave laget med kjærlighet som jeg skal levere i dag. Herregud, så gøy det er å lage gave.

I går kveld begynte jeg å se på Folkeopplysningen, etter et tips fra en av dere, og det anbefales videre. Episoden om etikk rundt kjøtt var veldig bra laget, mye bedre enn What The Health som gjorde meg så provosert her om dagen. (Om som viste seg å være mye feilinformasjon / feil fremstilling i)

Disse fargene gir meg ro i kroppen. Nå skal jeg ut! Og tre lagg ull er på. Det er så deilig å rusle ute uten å fryse ♥

morgenfugl

sånn her ser kjøkkenet mitt ut på formiddagen, fylt av solstråler <3 det er helt fantastisk å jobbe herfra

Onsdag. Snart helg, jeg gleder meg til helg fordi jeg tror det blir en skikkelig bra en. Totebagen pakket jeg klar i går kveld, jeg sitter på kjøkkenet med ét tent lys og min andre kaffekopp denne morgenen. Skal straks ut døra, jeg og Madde skal på shoot i dag. Location er på Alnabru, så jeg går ned til sentrum og blir plukket opp der, gleder meg allerede til den kjølige men sinnsykt forfriskende rusleturen jeg har i vente. St. Hanshaugen ligger sånn midt mellom alt, det er helt perfekt. Oppover Nydalen, nedover sentrum, bortover Frogner og bortover andre veien Løkka. Det er noe jeg merker veldig godt etter å ha flyttet hit <3