fiken i november

Hit drar jeg på lørdager: kjøper økologisk frukt til å ha på toppen av havregrøten, dette er det eneste stedet jeg vet om som fortsatt selger ferske fiken så sent som 30. november. Gutta på Haugen. Helt ærlig, jeg skjønner ikke hvor denne høsten ble av, selv om den har vært verdens lengste. Jeg har blitt en ny person bare i løpet av november måned. Satt jeg ikke nettopp ny-singel på balkongen med linse-taco og fregner i ansiktet? Livet fortsatte, jeg kan felle en rørt tåre ved tanken på hvor fint hjertet mitt reparerte seg selv igjen, dette tok jeg jo på strak arm. Jeg har dykket i et hav av drømmer, selvutvikling, vennskap, nye gater, nye ansikt og nye sommerfugler. Jeg sa det her om dagen: jeg er faen meg ikke redd for å få hjertet mitt knust igjen. Bring it, livet er til for å leve. Vondt blir det, mest sannsynlig enda mer vondt, for dette var ikke kjærlighet, men det var jo noe som lignet på kjærlighet, i det minste.

Det er mørkt ute før klokka er 15:00, det forbauser meg nesten hvor raskt mørket inntar byen nå om dagen, men jeg tenker likevel: noe så deilig.  I år har jeg nemlig vært smart, jeg har brukt mørketiden til sin absolutte, fantastiske fordel. Jeg gjør alle de tingene man ikke kan gjøre på sommeren, som å: takke pent nei til alle fester, lese bok under dyna klokka 18, drikke kaffe på morgenen mens det enda er mørkt, bruke 3 timer på å spille piano med mobilen i et annet rom, for det er ikke noe jeg går glipp av der ute uansett, man er liksom litt mer innover-vendt på denne tiden av året. Sommeren er søkende mens vinteren får meg til å titte inn i alle de rommene i meg selv som jeg ikke engang visste at jeg hadde.  Før vi vet ordet av det er det vår igjen, og vår i Oslo er noe helt, helt spesielt, synes ikke dere også det? Dere som bor her, altså. Vår på St. Hanshaugen. Herregud. Jeg må nyte denne tiden før den er over, for før vi vet ordet av det ligger vinterjakkene på loftet igjen og vi løper rundt med blomster i håret.

Forresten, hvis man går lenge nok uten sminke føler man seg plutselig litt rar med. Huden min elsker å få puste, så jeg lar den være litt til.

det regner og det gjør ingenting i dag

Fredag. Endelig, tenker jeg da jeg våkner i dag morges, det tar meg to sekunder å forstå at gårsdagens snø vaskes bort av regnet utenfor, i dag gjør det meg ingenting. Jeg har vært lei meg de to siste dagene, vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg når ting er utenfor min kontroll, blogg.no har lagt om til ny plattform, dette gir meg muligheten til å endelig starte mitt eget domene. Jeg har kjempeflinke folk som hjelper meg med oppsettet, men vi mangler en aksess som gjør at vi kan kjøre nettsiden live, og i mellomtiden er det ingenting jeg kan gjøre. Så her sitter jeg, uten kommentarfelt og gråter i telefon til mamma fordi jeg føler jeg ikke får gjort jobben min, teit av meg å gråte for noe sånt tenker jeg i stillhet for meg selv, men det er jo kanskje ikke så teit likevel.

Uansett: i dag stod jeg opp på riktig fot, jeg har gått tur i regnet, løpt noen hundre meter i regnet, tatt en lang dusj: snart er ny blogg klar og jeg gleder meg. Jeg savner å lese kommentarene deres og prate med dere. Den kommunikasjonen har virkelig betydd alt for meg den siste tiden. Skal sørge for et KULT, oversiktlig design med et ryddig kommentarfelt hvor jeg kan ha den samme dialogen med dere som jeg har hatt før. Håper ikke dere synes jeg er rar nå: men jeg har blitt så vanvittig glad i dere.

Siden sist har jeg gjort yoga, jeg har hatt Bergens Tidende på besøk, jeg har gått i yogaklær fra morgen til kveld, jeg har hørt på Daddy Lessons, sist jeg hørte på den var for to år siden, jeg har spist røde pærer fra Gutta på Haugen, jeg har hatt håret oppsatt i ballerina-dott og jeg føler meg alltid skikkelig fresh når jeg har håret oppsatt sånn på den måten, jeg har laget meg pasta til middag og nå skal jeg på et møte med NRK. Faktisk rett borti gata her, på Café Laundromat, det gjør virkelig ikke noe at det regner, det er fredag og jeg har satt av helgen til: blogging, trening, gåtur med Helene og piano-spilling på Egmont. Jeg har virkelig funnet roen denne November. Det er nesten sånn at jeg ikke vil at denne måneden skal ta slutt.

krisssy’s julegavetips 2018

Annonse

OK. Jeg gleder meg til jul og jeg trenger å dele denne sinnsyke julestemningen med. Er det for tidlig? Ikke? Jeg har begynt å kjøpe julebrus på glassflaske og hver eneste flaske er som et snev av ekte julelykke, den man hadde da man var liten, man nyter jo forresten brusen mye mer når den drikkes fra disse flaskene. Oslo er fylt av julelys, alt glitrer nå: stjernene over de store handlegatene, balkongene, butikkvinduene, julestjernen i vinduet til naboen, 12-trikken, det er helt magisk og på kanten til ekstremt rørende, jeg vet ikke hva det er med meg i år, kanskje jeg bare setter mer pris på livet. Jeg har verdens kuleste familie som jeg gleder meg til å le med og ha morsomme samtaler med i juleferien, jeg har ekte venner og ekte venner finner man ikke overalt, jeg har lesere som er så fete og oppegående at jeg skulle ønske jeg kjente enhver av dem personlig, jeg har blitt bedre venn med meg selv enn jeg noen gang har vært, jeg har dyktige kollegaer rundt meg som jeg skal kicke ASS med i 2019. Ah!

Og i dag skal jeg gi dere JULEGAVETIPS! Fordi det er 1. desember allerede nå på lørdag, julaften nærmer seg med stormskritt og mange av dere har spurt meg om jeg kan komme med noen tips til hva man gir i gave til en man er glad i.

KRISSSY’S JULEGAVETIPS!

I år har jeg laget en samling av produkter til dere: mine favoritt-plagg fra LOUDS som jeg synes passer bra som julegave til bestevenninne, søster eller kanskje mamma. Julegave er vanskelig, og jeg håper disse tipsene kanskje kan hjelpe dere som sitter fast. Er det én ting jeg elsker å få til jul, så er det treningsklær. Hallelujah! Flere som er enig? En fresh treningstights, den kule sportsbh’en du alltid ønsket deg men som du aldri tok deg råd til, det eeeer så koselig å få av en du er glad i.

JULEGAVETIPSENE MIN FINNER DERE PÅ LOUDS HER!

Yaaaay!!

På lørdag er det altså 1. desember, og her er bilder fra en shoot jeg følte var for tre uker siden: dette er et HALVT år siden. La det synke inn. Juni, nettopp kjøpt meg min første leilighet, starten på verdens beste og frieste sommer… <3 Denne shooten var SÅ gøy! Dette er på Ingensteds, en bar jeg aldri har vært på, lokalet er helt rått og klærne vi hadde på oss var altfor kule. Jeg elsker det første bildet her!! Jeg kler rødt!

Genser HER, bukse HER, sko HER

Madeleine sitt antrekk: Fleece-jakke HER, sko HER

Mitt antrekk: Frakk HER, genser HER, tights HER

T-skjorte HER, sko HER, tights HER

TIGHTS HER

Denne tightsen? Altså, takk, LOUDS! Jeg har brukt denne lilla PUMA-tightsen på utallige treningsøkter og føler meg seriøst SÅ kul i den at det er helt tullete gøy. Jeg får ikke sagt det nok!!! Å finne en god treningstights er ingen enkel jobb, og denne er bare så deilig og behagelig og pen og alt som er. Yoga, gymmet, trappeintervall ute, den egner seg til alt, til og med til hverdagslig bruk. SYKT fin julegave til en venninne, jeg hadde elsket å åpne denne på julaften…. ♥

GENSER HER

Og ull, dere vet jeg er glad i ull. Denne Helly Hansen-genseren har jeg brukt under store gensere helt siden det begynte å bli kaldt ute i år. Aldri mer frysepinne! Seriøst, jeg tror det er derfor november har vært så bra denne gangen: jeg har kledd meg ordentlig, jeg fryser ikke når jeg går ute på gata. For et konsept! Å ikke fryse! Genseren ser utrolig fresh ut også, jeg har blitt skikkelig glad i den, det har dere sikkert merket. (Sier bare at jeg har null skam i å bruke favoritt-klærne mine om og om igjen. Å bruke et klesplagg “en gang” er det mest tullete jeg vet om.)

Så ja, jeg ville bare vise dere to av mine absolutte favoritt-plagg denne høsten. Disse to ligger på julegavetips-siden HER sammen med mange flere fete plagg!! Si ifra om dere trenger hjelp til størrelse forresten, jeg har de fleste plaggene som ligger på den siden selv – så jeg kan svare dersom du er usikker på hvilken størrelse du skal bestille.

JULEGAVETIPS: HER <3

skog og smykker

Fjelluft, endelig, Grefsenkollen er fint. Jeg elsker å gå på sti, alt du trenger å tenke på er hvor du skal sette neste fot i terrenget, det eneste livet handler om akkurat nå når du går på stien er å putte den ene foten fremfor den andre. Sola smyger seg mellom trærne, jeg tenker på sangene til færøyske Eivør og ønsker meg musikken hennes høyt akkurat her jeg står, hvis du ikke har hørt henne må du gjøre det nå, for du vet, noen sanger får deg til å forsvinne til en annen verden på en måte, en sånn verden man er i når man står midt i skogen på en sti og glemmer at biler og skuffelser og plastikk finnes. Dette er en tanke jeg ikke har turt å si høyt selv om jeg har tenkt på den lenge: det er trist at det er vanskelig å finne mennesker som jeg heller vil være med enn meg selv. Den er mørk, veldig mørk, og i går da jeg gikk på denne stien på vei til Grefsenkollen tenkte på denne tanken: og om jeg skulle skrive den i dette innlegget eller ikke, men nå gjorde jeg det. Jeg har heldigvis funnet noen, etter mye leting i dette livet, og de skal jeg aldri gi slipp på.

Svart kaffe på toppen, påfyll fordi den er så god, turister på langbordet ved siden av oss som spiser lunsj, jeg hører aldri hva de sier så jeg skjønner ikke hvor de er fra, irriterer meg litt, jeg titter ut vinduet og alt jeg ser er en verden som står i brann. Et sekund, tusen følelser går gjennom kroppen min, jeg tenker på å løpe mot den du elsker på gata for verdens største klem, når man nesten kolliderer i det kroppene treffer hverandre, jeg tenker på et kyss i vinterkulden midt i Oslo, jeg tenker på hvor vondt Desember var i fjor, jeg tenker på hvor godt Desember skal bli i år, jeg tenker på alt dette i løpet av et lite sekund mens jeg titter ut av dette vinduet som nå er gult, gult av sol og små snøkrystaller som ser ut som snø, men som egentlig bare er frost. Og så tenker jeg på hvordan jeg kunne hate vinteren så mye før når vinteren ser sånn her ut, jeg kan ikke skjønne at jeg hatet den.

Jeg fant dette skjørtet i skapet og innså at jeg glemte å bruke det i sommer, jeg var for opptatt av å bruke lange bukser i juli, og nå angrer jeg litt på akkurat det, men sommeren kommer jo igjen, og heldigvis finnes det tykke strømpebukser, kanskje jeg skal bruke denne i julen. Jeg kjøpte den i København i januar, på en bortgjemt liten vintage-butikk, og jeg elsker den, det er et av mine beste vintage-kjøp. Fra skog til skjørt. Da jeg kom hjem i går varmet jeg meg fremfor peisen og tenkte at “dette var en usedvanlig bra start på uken”, og nå kommer jeg til å forbinde Grefsenkollen med denne dagen for alltid, man husker alltid første gangen man har vært et sted. Da klokka var 18:00 i går var jeg så trøtt at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre, men så gjorde jeg et genialt valg: jeg gikk til kontoret, våknet til igjen av den bitende kulden, varmet hendene mine i varmt vann da jeg kom frem, spilte piano i tre timer før jeg tok bussen hjem igjen. Skikkelig hyggelig kveld, håper det blir like koselig om jeg gjør det samme i dag. 

Maanesten, Tom Wood, Thune, jallasjappe i Milano, det er her jeg har kjøpt smykkene mine. Jeg elsker dem, og føler meg helt tom uten, de helt enkle øreringene er fra H&M forresten. Gull i øret, alltid. Sølv på fingrene, alltid. 

denne nyttårsaften skal jeg gjøre noe annet

Det er mandag!! Helgen var deilig, jeg felte et par nye tårer for A Star Is Born og gikk hele veien hjem fra Vika med Always Remember Us This Way på ørene. Tenk at en film kan forandre livet ditt.

2. januar får jeg spisebordet mitt, det føles ut som en evighet fordi jeg gleder meg sånn, så på en måte vil jeg bare at desember bare skal løpe kjempefort ifra oss: men samtidig ikke. Det er jo egentlig bare en perfekt mulighet for meg å få brukt denne måneden til å gjøre ting klart, og planlegge resten av stuen. Jeg har jo faktisk ikke vist dere hjemmet mitt, enda. Bare små deler av det her og der. Det er verdens koseligste sted!!! Da jeg kom hjem fra kinoen i går var jeg egentlig skikkelig trøtt, men jeg lagde meg te, tente lys over hele kjøkkenet og “browset på internett” i timesfør før jeg la meg. Er det lov å si? Å browse på internett? Det er jo det jeg gjør, akkurat som i gamledager: “Vil du komme på besøk så kan vi spille data?”.

Apropos 2. januar. Jeg har bestemt meg for å ikke dra ut på nyttårsaften i år. Jepp! Jeg har pratet med noen venner og vi tenker å samles for brunch på Bristol på dagtid, men jeg skal ikke på fest. (Bristol er forresten et av de hyggeligste stedene å ta et glass vin eller en kaffe eller spise lunsj i julen! Alle kler seg pent og det føles litt som å gå noen tiår tilbake i tid) 1. januar skal jeg stå opp tidlig, lage meg en sjukt digg frokost og trene. 2018 har vært bra, og jeg skal sørge for at 2019 blir enda bedre. Det er mange grunner til denne beslutningen, men enkelt og greit så ender nyttårsaften som oftest med å bli nedsig for min del, jeg går gjerne inn med litt for høye forventninger og et litt for stort press på meg selv. Nyttårsaften kan jo være ufattelig hyggelig, for all del, jeg har hatt et par vellykkede feiringer og middager opp gjennom årene – men i år velger jeg å kjøre ny stil. Se film med en venninne på kvelden kanskje? Jeg skal i alle fall stå opp 1. januar og kickstarte året. Kjenner jeg gleder meg skikkelig allerede! Mamma blir sikkert stolt av meg når hun leser dette.

Har dere noen gang tenkt over dette: Hvorfor er det så vanvittig stor forskjell på ristet og ikke-ristet brød? Åpenbart er det en klar forskjell, brødet blir varmere og sprøere, men det blir liksom noe HELT nytt over hele brød-opplevelsen med en gang det var vært i brødristeren? Dette er noe jeg har tenkt over helt siden jeg var liten. Er det fordi vi liker smaken av ting som er brent? Jeg har kjøpt inn ingredienser til brød som jeg skal lage i kveld, og jeg gleder meg skikkelig. Baker Hansen sitt er godt, men hjemmelaget er… ENDA bedre. Ingenting slår hjemmelaget.

Nå skal jeg: til Grefsenkollen med Louise! Og det er soooool ute!!! Noen ganger tenker jeg på hvor heldig jeg er som har så mange ekstroverte mennesker i livet mitt, jeg tror faktisk alle de nærmeste bestevennene mine er ekstroverte, i alle fall til en viss grad, jeg har med årene funnet ut at slike mennesker matcher min personlighet veldig. Jeg tror for eksempel at alle mine kjærester i løpet av mitt liv kommer til å være ekstroverte menn: jeg forelsker meg så sjukt i den egenskapen. Rart med det, eller kanskje ikke, man trenger vel bare noen som er totalt motsatt av seg selv. Uansett, jeg og Louise skal ut i fjelluft og jeg gleder meg sånn at jeg sitter her og tripper med foten mens jeg skriver til dere. Turbuksa: på! Når jeg kommer hjem skal jeg ta med Macen til kontoret for å redigere en video til dere og spille litt piano. Piano-spillelisten min finner dere her, forresten!

en søndag i november

I dag skal jeg se A Star Is Born på kino. For andre gang. Da jeg gikk ut av kinosalen for omtrent en måned siden, oppløst i tårer etter en av de beste filmene jeg noen gang har sett, lovte jeg meg selv å dra akkurat hit igjen og se den på nytt. Er det flere som skal på den i dag? Da ses vi på Vika, i alle fall. Jeg elsker å gå på kino, det er en sånn type glede som aldri forsvinner med årene selv om man vokser opp og blir eldre, det er presist nøyaktig like stas som da jeg var 6. En av grunnene til at jeg elsker Oslo så mye er fordi det er utallige muligheter: du kan se kino i sånn cirka hver eneste bydel. Mine favoritter er Vika og Colosseum, jeg vil jo helst si Gimle men der har jeg faktisk ikke vært enda. Flaut å innrømme, jeg som er så mye på kino. Jeg drar dit neste gang. Uansett, jeg gleder meg til å treffe Mari og Erika igjen, jeg håper de har gamle Bubblizz på Vika i smågodt-disken. Hardt smågodt er det beste.

Nå sjekket faktisk næringsinnholdet på Bubblizz på CandyKing.no as we speak og de har altså puttet gelatin av svin oppi det. Ahhhh, hvorfor. Det er fiskegelatin i Solo fant jeg også ut, eller en av dere tipset meg om det. Sykt irriterende, jeg må nok legge over til Pepsi Max etter hvert. Må forresten bare si tusen takk for at dere er så hjelpsomme når det kommer til dette temaet; det å bli plantebasert. I går fikk jeg en hel haug av tips til veganske oster som jeg skal prøve ut nå til uken.

I dag har jeg begynt å gjøre klar til å faktisk innrede leiligheten min med møbler, jeg har lyst å rive panel-veggen på kjøkkenet men jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal starte eller hvem jeg skal spørre om hjelp til jobben. Dette her er den desidert verste delen med å bli voksen: å måtte finne ut av ting du ikke har snøring på. Jeg ELSKER å fikse ting selv, det vet dere, men helst ting jeg har bittelitt peiling på. “Ring en elektriker” sier pappa, hvilken elektriker mener du?! Det finnes ti tusen elektrikere i byen, noen sikkert betraktelig mye bedre enn andre??? Skal jeg bare google meg frem til en bra en, eller skal jeg lete gatelangs? Og hvilken fagperson er det egentlig som river en vegg, forresten??? Jeg finner nok ut av det, men sånt her har alltid irritert meg; når du må lete ut av det blå uten et snev av referanser. LOL. Gleder meg til jeg er ekte voksen og alltid vet hvem jeg skal ringe for å få en jobb gjort. 

Ellers; fin søndag. Jeg har hatt verdens mest fornuftige helg, og i sted spurte jeg meg selv: shit, går det egentlig an å gå så lenge uten å være med mennesker Kristine. Trolig, ja. Det er ikke skummelt å være alene. Men nå! Skal jeg ut av hiet. Jeg skal ta på meg de varme bootsene mine og tusle til Vika kino <3

en drømmejente

photos: Instagram @ annstreetstudio

Morgentur: jeg går forbi Sagene og det er ikke en eneste menneskekropp å se, jeg har lyst å løpe. Løper. Lange steg, håret flagrer, hendene i lomma. Cirka tjue meter, stopper, tårer i øynene av minusgradene. Hadde det vært mennesker tilstede hadde jeg nok aldri gjort det jeg nettopp gjorde, jeg ville sett smågal ut,  jeg har jo ingen grunn til å løpe. Ikke har jeg på meg treningsklær heller: men en Busnel-jakke med mansjettknapper og pene støvletter opp til knærne, en hårbøyle, ikke noe sminke. Jeg bare sveipet en iskald Simple-wipe over ansiktet før jeg dro ut døra.

Smårar er jeg kanskje, og takk Gud for det. Noe annet ville kjedet meg. 

Kjøpte meg domene i går kveld, tittet på bosteder i New York og har fått dilla på Ylva, den jenta kommer til å bli rockestjerne.

Da jeg våknet i dag morges var det så kaldt at jeg måtte løpe på tå til badet, og jeg tenkte: nå. Nå er det på tide å hente ovnen på loftet. Ikke ser den bra og ut strømregningen blir kjipere enn kjipest, men det får bare gå, i dag var dagen: det er blitt ordentlig vinter-kaldt. Så her sitter jeg, på et varmt kjøkken, Håkon og kjæresten hans har kjøpt seg leilighet, de flytter inn om en uke og vi pratet nettopp over telefonen om at vi må innvie den på riktig vis: vi skal kjøpe godteri og spille Crash Bandicoot. Jeg gleder meg. Innså her om dagen at “jeg gleder meg” til veldig mye, men det er jo sant. Her for noen dager siden hadde jeg en kveld hvor jeg var sånn “det er ingenting jeg gleder meg til akkurat nå”, og det var verdens tommeste og rareste følelse.

For meg trenger det ikke å være en stor reise for at jeg skal glede meg, det kan være så lite at jeg skal på et hyggelig møte på mandag. At jeg skal på Yin Yoga tirsdags kveld. At jeg skal ut og kjøpe julebrus på glassflaske etterpå.

Livet handler om å glede seg til ting.

Kanskje jeg burde skrive en bok hvor jeg lister opp: hva livet handler om. Jeg har jo kommet opp med en god del punkter allerede, vil jeg si.

Hvordan er deres lørdag? Dere må titte på annstreetstudio @ Instagram, jeg får så mye inspirasjon av henne at det nesten er helt tøysete. Livet hennes er en levende drøm i Provence, jeg ser på bildene hennes om og om igjen. Hvor herlig er ikke det bildet med lysestakene!

livet med kontaktlinser og test av vegansk ost

Inneholder sponset produkt

God lørdag! Hei fra kjøkkengulvet mitt. Dette er verdens beste jeans, Nudie Jeans, du finner dem i Hegdehaugsveien på Majorstua. Har kun dette paret, så jeg tror kanskje jeg skal gi meg selv et nytt par i julegave i år. De sitter helt sjukt bra på, og selv jeg med liten rumpe – får rumpe i disse. Alltid fått masse kompliment når jeg går med dem :’) Har dere en fin lørdag så langt? Jeg er straks på vei ut døra, jeg tenkte å ta med meg en kaffe på veien til optikeren, jeg skal nemlig på kontroll-time i dag, bare for å sjekke at alt er som det skal. Og så: skal jeg velge ut briller. Jeg trenger hjelp fra dere, jeg skal ta bilde av de to det står mellom og lage et eget innlegg på det. Har aldri gått med briller før, så jeg er skikkelig usikker på hva som kler meg. Jeg bruker jo linser til vanlig nå, men det er greit å ha noen briller også, for tidlige morgener, lesing på kveldene og de dagene jeg rett og slett ikke orker å ta på meg linser.

Livet med linser går fint så langt, det er kun to ting jeg sliter litt med: av og til klarer jeg ikke å skjønne om jeg har de på riktig vei (konkav / konveks), så jeg blir stående å snu på de i evigheter helt til begge veiene føles feil. Mamma sa jeg ville merke det når jeg har tatt de på feil, men jeg har litt problem med det helt ærlig…? Og så blir jeg skikkelig tørr i øynene mot kvelden, men det har jeg hørt er vanlig i starten.

Det er sinnsykt deilig å kunne se verden, i alle fall.

I dag må jeg tipse dere om to ting!

Wasa sitt Chia & Havsalt-knekkebrød. Nam!! Det var Sari som kjøpte det da hun var her, og hun sa jeg kom til å digge det: jeg digger det. Dette kommer fra en som har høye krav til knekkebrød. (For knekkebrød er ikke “bare knekkebrød”)

Dere vet jo at ost har vært den ene matvaren jeg har hatt problem med å gi slipp på på veien mot et 100% plantebasert kosthold, jeg elsker ost, Jarlsberg er livet brukte jeg å si. Nå bryr jeg meg mer om livet til dyrene og planeten vår. Jeg har testet ut den veganske osten Go’ Vegan, etter å ha blitt tipset fra dere! Helt ærlig er jeg litt små-skeptisk til veganske erstatninger, men denne var slett ikke verst. Like godt som vanlig ost? Helt ærlig, nei. Annerledes konsistens, annerledes smak, men jeg fikk likevel følelsen av at jeg spiste ost, og når jeg smeltet den ble den enda bedre.

Jeg har aldri vært noe fan av skivet ost da, så neste gang skal jeg kjøpe den i blokk i stedet.

(Sponset gullkniv) JEG HAR FÅTT MEG BAMBUS-BESTIKK! Dette er det jeg pratet om her forleden. Så, så fint. Jeg elsker det 🙂 Jeg skal vise dere hele serien! Det er fra Fransk Bazar som ligger i Grüners gate 5 på Løkka. En bruktbutikk full av franske vintage-skatter! Verdt å ta en titt.

venn

photos: instagram @ littlepumaa

Jeg er nødt til å gi Bahare en kreditering for et oppløft denne høsten. Vi har gått i samme ganger på samme kontor i et år, men ikke funnet frem til hverandre før nå. Piano venn, NASA venn, le venn, Solo venn, mariekjeks venn, kor venn, kino venn, le veldig høyt venn, ikke drikke alkohol venn, smart venn, hun har en stor  trygghet denne høsten og det er helt sant som de sier: vennskap skapes når man minst aner det. Jeg tror også at Bahare er en liten lykkes smed for meg, for de to gangene vi har vært på shopping sammen har jeg funnet livets bukser. Det skjer jo aldri ellers. Vennskap er en vanskelig greie, jeg har alltid syntes det. Kan vi bli enige om det? Med all min ydmykhet. Man skal ikke bare finne seg selv, man skal finne venner også, oppi det hele. Jeg elsker mennesker, og blir fort glad i dem. Det er ubehagelig å innse at en du trodde på kanskje ikke er den beste personen for deg. Så hva skal man si? Det er ren dumhet å ta vare på venner som ikke gjør deg godt, krast men sant. Livet er kort, jeg vil ikke bruke livet mitt på å bli såret unødig. Nå har jeg cirka fem veldig gode venner i livet mitt, og det er deilig at jeg har kommet hit: jeg vet at jeg har dem, og de vet at de har meg. Vennskap. En veldig fin greie, er det. ♥

Det er fredag og jeg har fredagsfølelsen. Uken har gått fort, veldig fort, men nå er det helg og jeg skal sørge for at den blir akkurat slik jeg ønsker meg. En stor del av det å være introvert tror jeg er å alltid føle at det er noe som kan, eller skal gjøres. Det er alltid noe å forbedre, alltid noe å jobbe med, alltid noe du skal, men som du egentlig ikke . Gjøremålene for denne uken er krysset av lista, men jeg har fortsatt 10 ting jeg har lyst å få gjort i løpet av helgen: fylle de to blomsterpottene som står tomme, prøve meg på en pastarett jeg fant på favoritt-matbloggen min, fortsette serien om Mars-kolonseringen (men det skal jeg ikke, for jeg og Bahare skal se den sammen), gå til Puro Yoga for 90 minutter Ashtanga, gå hjem igjen fra Puro Yoga under måneskinn, drikke et glass vin, lese, lese mye, snakke i telefon med Håkon, kanskje møtes, øve meg på broen. I går lå jeg før jeg sovnet og så på massevis av yogi-kontoer og jeg fikk en sånn trang til å være like myk. Det er deilig å kunne bøye kroppen. Ikke sant?

Nå, jeg håper dere har en fin fredag! Vi skrives litt senere! Hva vil dere at jeg skal lage video på, forresten? Jeg er i video-humør, merker jeg.

solskinnsbrann

Det er cirka ingenting annet jeg liker bedre enn et godt brød. Jeg har alltid digget norsk kost, foretrekker mye heller et grovt rundstykke til lunsj enn en fancy salat. Nå er det ikke meningen å snakke ned salat, faktisk har jeg en deilig oppskrift jeg må dele med dere, men jeg er mye mer glad i salat som tilbehør til middagen eller som et mellommåltid. Jeg spiste alltid mamma’s hjemmelagede grov-rundstykker til lunsj på skolen. De store! Med gulrøtter i, ah, skikkelig saftige og gode. Herregud, det skal bli så godt å komme hjem til jul merker jeg, mamma lager de sikkert med glede om jeg blir med henne… ♥ Elsker mammaen min. Noen av de fineste minnene jeg har fra egentlig hele oppveksten min er alle de gangene mamma har stått på kjøkkenet og laget mat, og jeg bare har vært der med henne. Hjulpet til, noen ganger bare observert hvordan hun gjør det, andre ganger bare hengt der fordi hun lager en så deilig stemning på kjøkkenet. Jeg drakk jo ikke før jeg var 18 og det var lovlig for meg å kjøpe alkohol selv (åpenbart… men det er jo ikke alltid så åpenbart), så alle de årene hvor enkelte begynner å feste tilbragte jeg alltid hjemme med familien, og jeg er så utrolig glad for det i etterkant. Jeg koste meg virkelig. Om jeg har noen lesere under 18 som føler at de går glipp av noe fordi andre har begynt å feste: dere går ikke glipp av noe som helst, og dere er dødskule som tar avstand. Ikke bare er det strengt ulovlig, men det er også helt unødvendig å røre alkohol før man er myndig. Jeg har tenkt litt på det i det siste bare, dere vet, lillesøsteren min er jo begynt på ungdomsskolen og snart begynner sikkert drikkepresset der også, jeg har i alle fall sagt at hun må love å komme til meg dersom hun skulle føle på det. 

Oslo står i brann i dag, som i solskinnsbrann altså, og med linser ser jeg alt så mye klarere: lyset, fargene, måten sola treffer en bygning, klærne menneskene har på seg, skiltene jeg går mot. Bootsene mine må på reperasjon, sålen inni har løsnet, ikke rart. Jeg har gått dem ihjel. To måneder uten Ruter-kort har vært fantastisk, jeg har spart 1500 kroner og blitt et bedre menneske. Merker dere det? Solen kommer og forsvinner fort i disse dager, heldigvis ligger St. Hanshaugen litt over byen på en måte, så på veien hjem fra møtet i dag gikk jeg med solen i ryggen. Jeg måtte snu meg med jevne mellomrom og la ansiktet hvile i strålene, det føltes som om jeg nettopp var i november 2017, på akkurat denne måten. Likevel har det gått et år, i følge kalenderen. 12 hele måneder, 52 hele uker. Jeg er hjemme nå og glad for det, så glad at jeg ikke engang har på musikk. Stillhet er mer enn nok, noen ganger. Jeg har ikke noen andre planer enn å styre rundt i leiligheten de neste timene, kjenner jeg meg selv er det natta før jeg vet ordet av det. Jeg VURDERER å ta en tur til kontoret bare på grunn av pianoet, jeg har nemlig fått meg en rutine: jeg øver på stykket på det elektriske pianoet mitt hjemme, og når jeg kan det, spiller jeg på det ekte (ja, ekte..?) pianoet som står på kontoret. Det er jo en helt annen lyd og opplevelse. Selv om jeg er veldig glad i det jeg har fra Yamaha, så klart. Kommer til å selge det og kjøpe meg mitt eget etter hvert, jeg har plass på soverommet – nemlig!