fenomenet: buss

Søndag. Hvor ble ukene av spør jeg meg selv, helgene fyller seg opp mot jul og jeg er snart 22. I går hadde jeg en perfekt lørdag, jeg gikk meg en tur mens jeg pratet i telefon med mamma, FaceTimet med to venninner helt til mobilen gikk tom for strøm, innså at jeg prater altfor høyt på gata, ja ja, leste bok på Espresso House i Waldemar Thranes gate siden de har sofa, drakk den hellige lørdagskaffen på Java og skiftet sengetøy. Solen tittet inn på kjøkkenet og jeg tok meg et glass vin, kun ett, leste litt til og tok på meg kåpen min, gikk til Nydalen og forbauset meg over hvor kort avstanden er. Å slutte å ta buss har spart meg for mye sosial irritasjon, jeg slipper våte seter og støy, tomme blikk fra mennesker som ikke har noe annet å gjøre enn å glane på deg, fulle mennesker på vei til byen. Jeg liker mennesker, men de er hyggeligere å gå forbi dem på gata enn å dele bussete med dem.

Det er egentlig et veldig rart morsomt, rart, konsept, buss altså, du kommer inn døra og de som allerede er på bussen analyserer deg fra topp til tå, hvor skal hun, hvorfor har hun røde lepper på seg, telefonen ringer og man kan ikke ta den for da vet plutselig tyve mennesker veldig mye om deg, noe så nakent. Åja, hun snakker nynorsk, hun går av på Falck Ytters plass, tror du hun bor på Falck Ytters plass? En dag skjer følgende, det gjør det alltid: du får blikkontakt med en mann, du ser ut vinduet igjen, tilbake på øynene hans, blikkene limes, jeg vet absolutt ingenting om dette mennesket, bare hvilket stopp han går av på. Det er nå eller aldri, nå eller aldri, det viser seg at du skal av før han og phhooff, du rekker ikke å si noe, bare betrakte, kanskje vi ses på denne bussen igjen men mest sannsynlig ikke. Buss er rart. Litt gøy noen ganger, men preferansen min roper “gå!”. Jeg elsker å gå. 

Inn på Coop’en, to Solo Super, kjeks, jeg og Bahare har den beste lørdagskvelden, jeg har blitt veldig glad i henne. Vi ser Hidden Figures og bestemmer oss for å  lære alt som kan læres om NASA. Dette var en biografisk dramafilm, neste gang blir det doku, men en rørende, nydelig film om hjerteknusende rasisme, et usannsynlig kvinnegeni og romkappløpet mellom USA og Russland. Se den.

Nå skal jeg på MESH og møte mine tidligere kollegaer; Bloggerne! Det er et TV2 Sumo event, etterpå skal jeg gå tur med Helene og planlegge uken. Snodig hvordan absolutt alle aktiviteter på en søndag blir “bare fantastisk” når man ikke er fyllesyk.

slik ser en hyggelig torsdagskveld ut

Annonse for LOUDS

I går lå det en sånn spennende ånd over hele dagen, jeg gikk hele dagen og gledet meg skikkelig til kveldens begivenhet. Det var nemlig duket for PUMA x KENZA arrangert av LOUDS og nydelige Lea Meyer. En ting jeg elsker med høsten er når man gjør… ting?! på kveldstid. Det er så koselig, på en helt annen måte enn på sommeren. Man forlater kulden, går inn i et varmt, lunt lokale, stearinlys var det også, Mina Melinda må være et av de koseligste stedene i hele denne byen. Det var der jeg kjøpte det lille skjellet mitt, forresten. Det jeg har alle smykkene mine på.

PUMA X KENZA SIN KOLLEKSJON FINNER DU KUN PÅ LOUDS! HER <3

Jeg og Madde var jo i studio forrige uke for å skyte denne kolleksjonen, og klærne er så fine og sporty og freshe og alt på en gang. Kenza var min favoritt-blogger i årevis og jeg husker jo den forrige kolleksjonen hun designet for PUMA som om det var i går!!! Mine absolutte favoritter er tightsene, den i svart HER og den i blomsterprint HER. Så behagelige at du ikke vil ta dem av. Dere ser meg løpe rundt i dem fremover!

En annen favoritt. DENNE bodyen! Kan melde om at alle klærne er så behagelige at du ikke vil ta dem av. Jeg har på meg denne på nettsiden, så hvis du lurer på hvordan den ser ut så trykk på linken. Man ser så sjukt fresh og rocka ut i denne! Definitivt et go-to plagg for en kveld på byen. Og den sitter forresten helt tett inntil kroppen, som dere ser på bildene på LOUDS sin nettside. Hot!

Madde i kimono fra Puma x Kenza HER

Herregud, dere vil ikke tro det. Plutselig ser jeg en vakker dame i rommet som jeg bare vet jeg har sett før, og det viste seg jo at det var Claudia, en jeg har pratet med Instagram om piano over lengre tid. Hun er utdannet pianist (bare de ordene der… hellige…) og jeg har så stor respekt for talentet hennes at jeg nesten faller i bakken. Skal spørre henne en dag om hun vil komme på besøk og lære meg litt om hun har tid. Det hadde vært så sjukt koselig. For et vakkert menneske, forresten!

Hele kolleksjonen finner dere HER!

svar på spørsmål

Hvor kjøper du de enkle genserne dine? De ser så behagelige ut!
Det eneste jeg ikke handler brukt er disse genserne, og de finner jeg på H&M. Tror de er i de L.O.G.G-merket om jeg ikke tar helt feil 🙂 Jeg er blitt skikkelig glad i basics! Og sorry om H&M er en no-go etter hele den debatten som pågikk i fjor, skal jeg være helt ærlig har jeg ikke lest meg nok opp på hvilke kleskjeder som er etiske og ikke, så jeg tør ikke ta noe standpunkt før jeg vet. 90% av det jeg eier er kjøpt brukt og det er jeg stolt av, og så hender det at jeg bruker en hundrelapp på H&M for å kjøpe meg en hvit, enkel genser en gang i halvåret. Vanligvis unngår jeg de store kjedene.

Egentlig ville jeg bare si at det irriterer meg helt sjukt at hele verdenen er så…. korrupt. At man nesten ikke vet hvor man skal gjøre av seg lenger, fordi det ligger så mange skjulte hemmeligheter overalt. Man boikotter H&M og tror det er svaret, men så fyller man handlekurven til randen på Nelly.com og det er jo ikke noe bedre det heller. Jeg vet ikke, det er vanskelig å vite, plutselig kan man ikke kjøpe noen klær noen steder lenger. Poenget mitt er bare at jeg egentlig trenger å lese meg opp på etisk klesproduksjon (og da gjelder det absolutt alle stedene jeg handler), så beklager til dere; for min uvitenhet. Jeg orker bare ikke å være hyklersk og si fuck you til H&M bare fordi det er populært.

Det handler jo heldigvis på slutten av dagen om det store bildet. Ja, så er det kelatin i favoritt-brusen min, men jeg kildesorterer, kjøper grønnsaker uten plast, fronter gjenbruk og går i stedet for å ta buss.

Har du noe kontakt med ekskjæresten din?
Nei, overhodet ikke. Forholdet vårt og avslutningen på det var så vanvittig intenst at den eneste løsningen var å isolere seg totalt fra hverandre. Man kommer også til et punkt hvor det virkelig ikke er noe mer å si, man er bare helt ferdig med hverandre.

Favoritt-sted å spise i Oslo?
Det første som dukket opp i hodet mitt nå er Tranen. Ligger midt på Alexander Kiellands plass, the place to be! Jeg elsker Kiellands, mitt nærmeste Vinmonopol ligger der og jeg setter umåtelig stor pris på den lille rusleturen bort dit, hver gang jeg skal ha meg en flaske rødt. Tranen serverer den beste frokosten i byen. På sommeren er det helt fantastisk å sitte ute i solveggen med de saftige croissantene dyppet i fløyelsmykt jordbærsyltetøy, på vinteren bestiller du deg surdeigsbrød med gorgonzola og masse snacks på og nyter i timesvis med en kopp kaffe. Oh! Du kan kjøpe med deg et helt surdeigsbrød (og mange andre typer brød) derfra. På kvelden serverer de pizzaen som er kåret til årets beste. Stemningen i lokalet er til å forelske seg i.

Elsker brød. ELSKER!

Hvor er den grønne og litt gule cardiganen din fra? Den med mønster?
Missoni Vintage. Jeg TRENGER flere Missoni Vintage-plagg i livet mitt. Du finner sidesvis på Ebay. Denne kjøpte jeg på Velouria Vintage en vakker juni-dag.

Hva gjør du hvis du føler deg ensom?
Jeg forteller meg selv at det bare er en følelse og det er virkelig det eneste som hjelper meg. Det som er, jeg får denne altoppslukende følelsen av ensomhet på de merkeligste tidspunkt, helt ut av det blå bestemmer hele kroppen min seg for å fortelle meg at jeg er helt alene i verden. Ofte når jeg sitter på en kafé blant mange mennesker, eller dagen etter en fest med mange samtaler og mye sosial stimuli. Det er jo så klassisk egentlig. Jeg prøver også å tenke sånn: alle er alene. Se rundt deg. Folk går alene til jobben, folk handler alene på butikken, folk trener alene, folk sover alene. Du kan løpe fra absolutt alt i livet ditt, familie, venner, jobb, håndballtreningene dine – men du kan ikke løpe fra deg selv. Ensomhet er jo egentlig bare det å være menneske.

Hva har du lyst å gjøre fremover?
Lære meg å strikke på nytt, finne drømmesofaen, lære meg alt om NASA og rakett-forskning, bli flink til å lage White Russian, bli pjusket i håret en fredagskveld fordi pjusking i håret er det beste jeg vet, bytte mobilabonnement fordi Telenor er så motbydelig dyrt, tegne noe jeg kan henge opp på veggen, finne det perfekte spisebordet i stein (ikke at jeg aner hvordan det skal bæres opp i fjerde etasje), få meg en venn i bygget jeg bor i, lære meg Carol of the Bells av George Winston på piano. BAM!

Hva gleder du deg til?
Jul hjemme med familien. I fjor hadde jeg nettopp kranglet med eksen min før jeg heiv meg på bussen hjem til jul, nervevrak som pokker og fullstendig løst opp i tårer, endelig kan jeg dra hjem til jul og chille med familien og Ferrero Rocher uten å angste for hva som skjer i Oslo. Lol.

Jeg har blitt et ROLIG MENNESKE.

Hvem hadde trodd det?

 

lykken over stølheten

Hallo og god torsdag!

Jeg er støl.

Jeg er så støl at det gjør vondt å gå.

I går trente jeg to ganger og rundet 19 000 skritt i Helse-appen som jeg forresten har blitt veldig glad i. Hvem trenger pulsklokke! Den forteller meg til og med hvor mange etasjer jeg har gått i løpet av dagen, og det er jo helt fantastisk å få tall på, noe så motiverende. Klokka 19:30 var jeg og Helene ferdig med Ashtanga II, nå er det en stund siden jeg var i shalaen sist. Jeg glemmer hele tiden hvor deilig det er å bare bli fortalt hva man skal gjøre. Nå gjør du dette, akkurat sånn her. Ellers i livet vet jeg jo ikke helt hva jeg gjør, jeg bare følger hjertet og magefølelsen hver dag jeg våkner og satser på at det tar meg riktige steder. Så langt er jeg ganske fornøyd med stedene jeg har endt opp, og menneskene som plutselig har dukket opp i livet mitt. Noen av spørsmålene jeg fikk et innlegg her forleden gikk på hvordan jeg klarer å stole sånn på drømmene mine, vel, selv jeg tviler også inni mellom. Om det skulle være en trøst. Men i går var jeg altså på Ashtanga og da vi ga hverandre en high five etterpå visste jeg at dette var riktig, hele bussturen hjem gikk til å prate høyest av alle på bussen med total overtenning. Gøy.

Jeg våknet opp i dag morges og så meg selv i speilet, det er lenge siden jeg har studert meg selv i speilet, så hvorfor ikke gjøre det i dag. Hele kroppen dirret litt, som om musklene fortsatt jobbet, jeg har en usannsynlig brun farge på huden som jeg ikke skjønner hvor kommer fra, er vi ikke i november? Å herregud, det er vi faktisk, det er første november. Hurra, jeg var på date i forrige uke forresten, ikke konspirer i dating-livet mitt fordi jeg forteller ting når jeg kan. Ha-ha, nå sitter jeg altså på Java og småler som en liten tulling for meg selv mens jeg skriver til dere. Noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne ta opp alle telefonsamtalene til meg og Helene og putte hele sulamitten rett i en podcast-episode, vi har lovt hverandre å holde oss unna menn for å fokusere nå fremover. Vi får se hvordan det går.

Nå, hvordan har dere det? Det er jo en vanvittig fin torsdag. Lyst og friskt ute, akkurat nå kom solen også frem. 100 meter unna kaféen jeg sitter på står det noen jenter og selger vafler, jeg må bort og kjøpe meg en. Nå hopper de tau for å holde varmen. Herregud, noe så nydelig. I kveld skal jeg på et PUMA-event på et av mine favoritt-steder i hele Oslo, nemlig Frognerveien 33. Og så er det plutselig helg, jo!