god morgen desember

Ting jeg liker å gjøre en morgen i desember: stå opp klokka 06 slik at jeg på en måte har morgenen litt for meg selv, i alle fall en liten time, lage Royal Malabar-kaffe fra Kaffebrenneriet, mange spør forresten hvor Hario-kannen min er fra og den kjøpte jeg på Espresso House for en ganske rimelig penge en kjølig vårdag i 2017, de har også noen helt nydelige hjemmebrygg-kanner på Java som er enda finere spør du meg. Å gå en tur etter kaffe, før frokost, et mer passende tidspunkt finner du ikke, det hender at jeg må ta meg en liten matbit før jeg løper ut døra bare fordi jeg alltid er så sulten etter en hel natts søvn, så klokka er altså halv syv og jeg småløper ut i isbelagte Ullevålsveien med en brødbit i hånden og tre lag ull, jeg tenker på hvor glad jeg er i å gå og at jeg skal gå hjemme i Førde. Det har jeg jo aldri gjort, forstår jeg nå. Ja, jeg jogget jo opp på fjellet og løp intervaller i den grusomme bakken litt borti nabolaget, men jeg gikk aldri i hjembyen min, mot formodning kun når jeg absolutt måtte. Fra busstoppet til skolen gikk jeg, fra skolen til busstoppet igjen, fra skolen til Rema’en på Hafstad i matfri noen ganger, jeg husker jeg synes det var langt og litt trøttende, nå er det ingenting som heter langt lenger, kjedelig er det heller å sitte på en buss og trille på noen hjul i stedet for å gjøre det beina dine kan best: å gå. Jeg er enkelt og greit verdens beste versjon av meg selv når jeg går, jeg lager planer for dagen mens jeg går, noen ganger også for fremtiden, og for hvert skritt jeg tar tenker jeg på en utelukkende positiv ting, som for eksempel at jeg er glad for at mamma og pappa skapte meg. Det tenkte jeg på i dag, jeg tror det var da jeg gikk forbi Tranen ved Kiellands, at jeg tenkte akkurat den tanken. De lange beina mine som har bært meg helt hit, akkurat her jeg sitter på kjøkkenet mitt nå og skriver til dere, de lange armene mine som nesten er litt for lange for min egen kropp, de lange fingrene mine som egentlig har vært en litt klønete del av meg, men som jeg har fått litt kontroll på etter alle disse årene, nå kan jeg spille litt piano med dem, og det er jo ikke helt verst. Kroppen min, hodet mitt, hjertet mitt, mamma og pappa har skapt det, takk. Har du noen gang takket dine foreldre for deg? Nå skal jeg altså gå meg inn i Førde by på nytt, jeg skal fylle de ulike stedene rundt i byen med skrittene mine og tankene mine. I går pratet jeg i telefon med en journalist fra Bergens Tidende og jeg ble spurt om hvor i Førde jeg er fra, og da innså jeg hvor umåtelig gøy det egentlig er med alle stedsnavnene på Vestlandet. Hafstad, Slåtten, Hågane, Angedalen, Naustdal, Bygstad, Bruland, Sunde, for å ikke glemme det beste stedet av de alle: Farsund. Farsundfeltet, det er der jeg er vokst opp, 10 minutter unna selve Førde by, takk mamma og pappa, for at dere valgte å bygge hus akkurat der, for at vi rev skog og trær og bygget et stort, grått hus midt på en perfekt tomt med utsikt rett til fjellet. Jeg gleder meg til å gå. Nå ble det mye takk her,

men eg er takksam, om eg får lov å sei det.

15 kommentarer

Siste innlegg